Sak nr. 1609 Hund – operasjon (overiehysterektomi og jursvulster) – etterfølgende komplikasjoner

Kategori
Dyr
Hund
År
2015
Referansesaker

Hund – operasjon (overiehysterektomi og jursvulster) – etterfølgende komplikasjoner

Bakgrunn

Hunden «E», australian shepherd tispe, f. 02.05.06, tilhørende eier A, ble operert ved klinikk R den 31.07.14. Det ble utført ovariehysterektomi (OHE) og fjerning av de to bakerste jurkjertlene på høyre side fordi det hadde blitt påvist jursvulster.

 

Operasjonens forløp var uten komplikasjoner, og hunden ble sendt hjem samme kveld med smertebehandling i form av fentanyl transdermal løsning (Recuvyra®) og meloksikam mikstur (Metacam®). Det ble gitt muntlig informasjon om postoperativ pleie. Ifølge klinikk R ble dette ikke gitt skriftlig da denne informasjonen vanligvis følger på kvittering ved kontant betaling, og det i dette tilfellet ble gjort direkte oppgjør med forsikringsselskapet. Dagen etter operasjonen observerte eier bloduttredelser i huden på innsiden av låret på høyre bakben og ringte derfor klinikk R. Han ble da fortalt at dette er normalt etter en slik operasjon.

 

Dagen deretter (den 02.08) var bloduttredelsen ifølge eier blitt større. Den 03.08 var bakbenet blitt hovent, og det sivet væske ut gjennom huden. Ved henvendelse klinikk R denne dagen ble eierne bedt om å komme inn med hunden for undersøkelse. Hunden hadde ikke hatt mat- eller drikkelyst hjemme og hadde hatt diaré siden dagen før. Ved ankomst ved klinikk R er det anført i journalen at hunden hadde kroppstemperatur på 41,1 °C og var slapp/nedstemt. Høyre lår var hovent, huden var rød, og det sivet væske fra huden. Flere områder var mørkt misfargete. Hunden viste ubehag ved palpasjon av benet. Selve operasjonssåret var uten anmerkning. Blodprøvene viste forhøyet akuttfaseprotein (CRP ˃210), neutropeni, monocytose og lavt antall blodplater.

 

Hunden ble hospitalisert for i.v. væske- og antibiotikabehandling (ampicillin -Pentrexyl®). I tillegg fikk den amoksicillin/klavulansyre (Synulox®) injisert s.c. Diaretilstanden ble behandlet med ZoolacTM og DiarsanylTM p.o. (probiotika).

 

Den 05.08 ble det tatt ut svaberprøve for bakteriologisk undersøkelse. Ved direkte mikroskopi av sårsekret ble det påvist rikelig med neutrofile leukocytter og bakterier, til dels lokalisert intracellulært. Kroppstemperaturen var 38,7°C, og hevelsen var noe redusert. CRP var på 170 iflg journal.

 

Det ble foretatt sårbehandling under propofolanestesi den 06.08 og 07.08.

 

Antibiotikabehandlingen ble endret etter at prøveresultatene kom fra bakteriologisk laboratorium ved NMBU Veterinærhøgskolen den 07.08. Huden var på dette tidspunkt sprukket og nekrotisk gjennom alle lag. Dagen etter (den 08.08) ble hunden igjen lagt i anestesi for sårrevisjon og lokalbehandling av såret. Dette ble gjentatt den 09.08.

 

Den 13.08 ble det besluttet å operere hunden for å lukke såret ved hjelp av såkalt «hudflap». Det oppsto anestesiproblemer ca. 20 minutter etter start av operasjonen i form av takykardi, hypotensjon og hyperkapni. Tilførsel av legemidler og overtrykksventileringen ble justert. I forbindelse med dette ble det oppdaget feil ved anestesiutstyret (anestesislange og bag med lekkasje). Hunden utviklet hjerteflimmer og fikk hjertestans. Den døde til tross for forsøk på hjerte-/lungeredning. Hunden ble erklært død kl. 12.45. Eier A ble umiddelbart informert.

 

Eieren ønsket ikke obduksjon for å kunne begrave hunden hjemme.

 

Rettsrådets vurdering

Postoperative komplikasjoner kan forekomme til tross for gode rutiner. Etter operasjonen utviklet hunden symptomer på flegmone og nekrose distalt for operasjonssåret og hadde allmensymptomer som indikerte systemisk inflammatorisk respons syndrom (SIRS). Direkte mikroskopi av svaberprøven, som ble utført i dette tilfellet, er et godt hjelpemiddel for å sette inn riktig behandling før et dyrkningssvar foreligger. Den justerte antibiotikabehandlingen som ble benyttet etter at prøvesvaret forelå, i tillegg til sårrevisjonen, hadde god effekt.

 

Hunden gjennomgikk i alt fire anestesier mellom den 06.08. og 09.08 i forbindelse med sårbehandling. Rettsrådet antar at disse har vært av kort varighet. Før anestesi skal det gjennomføres en klinisk undersøkelse og om nødvendig videre diagnostikk.  Rettsrådet vil bemerke at det ikke er beskrevet i journalen at det er utført en preanestetisk klinisk status av hunden med unntak av temperaturmåling (39,0 °C) den 13.08. Det forelå heller ikke noen hematologisk eller biokjemisk status forut for inngrepet denne dagen. Imidlertid foreligger det en utskrift med hematologiresultater analysert den 14.08, det vil si dagen etter at hunden døde. På blodprøveresultatene merket med dato 14.08 var hunden anemisk med en hematokritt på 0,23.

 

Ifølge veterinær Xs redegjørelse av 14.11.14, ble det tatt en blodprøve under operasjonen som viste «sterkt elevert kalium og acidose». Kaliumverdien mangler i blodprøveresultatene fra den 13.08. Økende kaliumverdi vil etter hvert føre til hjertestans.

 

Rettsrådet vil kritisere veterinærene ved klinkk R for å ha et for dårlig grunnlag for å vurdere hundens egnethet for operasjon den 13.08.

 

Klinikken har ført en detaljert og fyldestgjørende anestesijournal med kliniske observasjoner ca. hvert 10. minutt.

 

Underveis i operasjonen oppsto det problemer med anestesien. Hunden utviklet takykardi, hyperkapni og hypotensjon. Hunden lå på ventilator, men veterinærene klarte ikke å ventilere ned endetidal CO2. Det er også notert at inspiratorisk CO2 var forøket, uten at det står hvor mye. Det ble avdekket et hull i en ventilasjonsbag samt i en slange. Dette indikerer at fullstendig funksjons- og tetthetskontroll ikke ble foretatt forut for anestesien.

 

Hunden hadde takykardi og perioder med hypotensjon fra begynnelsen av anestesien, dette tyder på at den var sirkulatorisk ustabil allerede fra starten. Hvis dette hadde blitt oppfattet som alvorlig, kunne anestesien blitt avbrutt, og operasjonen foretatt ved en senere anledning.

 

 Rettsrådets konklusjon

Rettsrådet mener at manglende dokumentert preoperativ status på hunden den 13.08, spesielt i lys av de belastninger hunden hadde vært igjennom, og manglende funksjons- og tetthetskontroll av anestesiutstyret er kritikkverdig. Komplikasjonene som oppsto tidlig under anestesien tilsa at operasjonen burde vært avbrutt.

 

Samlet sett mener rettsrådet at veterinærene ved klinikk R har brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.