Sak nr. 1610 Katt – skader etter påkjørsel

Kategori
Dyr
Katt
År
2015
Referansesaker

Katt – skader etter påkjørsel

Saken er innsendt i brev poststemplet 03.11.14 fra klinikk R som ønsker en vurdering av forhold rundt kontroll etter tidligere skade/operasjon og påfølgende dødsfall hos huskatten «E» f. 01.10.2013 tilhørende eier A.

 

Bakgrunn

Katten ble påkjørt 12.08.14 og ble presentert for klinikk R med symptomer fra lungene (pneumothorax, haemothorax), munnen (symfysebrudd mandibel) og bakbena (fraktur ilium, epifysiolysis caput femoris v side). I tillegg var det mistanke om hode/hjerneskade. Katten ble oppstallet i oksygenbur og smertebehandlet over natten. Neste dag (13.08.14) ble det utført CT-undersøkelse for komplett diagnostisering av skader i hode, bekken og brysthule. Undersøkelsen ga ikke vesentlig tilleggsinformasjon. Katten ble operert for bekken- og kjevebrudd den 14.08.14 av veterinær X og sendt hjem 15.08.14.

 

Eier tok kontakt med klinikk R pr telefon den 18.08.14 og hadde spørsmål vedrørende sår, evt. fjerning av ståltråd i munnen og det at katten ikke hadde hatt avføring. Veterinær X ringte eier den 20.08.14 og anbefalte bruk av lactulose p.o. mot avføringsproblemet.

 

Katten fikk symptomer på forstoppelse den 27.08.14. Eier A ringte klinikk R og ønsket å få katten undersøkt på grunn av slapphet og forstoppelse (koprostase). På klinikk R ble det utført røntgenundersøkelse, og det ble påvist moderat koprostase. Veterinær Y anbefalte iv væskebehandling og klyster. Klyster ble gitt under sedasjon. Veterinærene forsøkte å gi væske før hjemsendelse. Væsken ble administrert subkutant via dryppkateter og kanyle 18G. Katten ble urolig, og behandlingen måtte derfor avbrytes.

 

Dagen etter, den 28.08.14, ringte kattepasser tre ganger angående pusteproblemer hos katten, første gang kl 09.00 og senere kl 11.00 og kl 16.00. Det er noe uenighet mellom kattepasser og dyrepleier om hva som ble kommunisert om kattens pusteproblemer ved telefonsamtalen kl 09.00. De to påfølgende samtalene dreide seg om at kattens pusteproblemer hadde forverret seg.

 

Grunnet forhold på kattepassers/dyreeiers side kom ikke katten til veterinæren før kl 19.00.

 

Katten hadde ved ankomst sterk grad av dyspnoe. Den hadde cyanotiske slimhinner og pustet anstrengt med åpen munn. Den ble lagt i bur med oksygenmaske og ble gitt furosemid (2 mg /kg) i.m. Ved thoracocentese ble det tappet 135 ml luft fra venstre brysthule til vakuum ble oppnådd. Det samme ble forsøkt på høyre side, men her ble det ikke oppnådd vakuum. Tilstanden forverret seg raskt, og katten døde.

 

Veterinær Z ringte eier 29.08.14 og de ble enige om å ta saken via klinikkjedens egen klagenemd. Veterinær Z sendte e-post til eier A den 11.09.14 og informerte om mulighetene for eventuell obduksjon og kremering av katten. Eier A ringte klinikk R den 12.09.14 og ytret ønske om obduksjon. Veterinær Z informerte om at det kunne være redusert nytte av en slik undersøkelse da katten var frosset.

 

Katten ble mottatt ved Veterinærinstituttet for obduksjon den 15.09.14 med klinisk diagnose akutt sirkulasjonssvikt.  I obduksjonsrapporten ble det konkludert med følgende diagnoser:

 

Akutt sirkulasjonssvikt og infeksjon med Pasteurella multocida septica

Myokardfibrose og subakutt myokarditt. multifokal

Purulent pneumoni

Multifokal pleuritt, subakutt til kronisk

Trombe i nyrekar med koagulasjonsnekrose, høyre nyre

Brudd i underkjeve og bekken (behandlet)

 

I innsendelsesbrevet ønsket klinikk R rettsrådets vurdering av «skyldspørsmålet» rundt klinikkens vurderinger og behandling, og det at katten døde.

 

På forespørsel fra rettsrådet om hva man ønsket klargjort, ble det i e-post 01.12.14 fra veterinær Z ved klinikk R presisert at det gjaldt behandlingen fra onsdag 27.08.14 til torsdag 28.08.14.

 

I e-post den 07.12.14 ber eier rettsrådet vurdere om det var etisk forsvarlig å utsette katten for operasjon. Eier er dessuten kritisk til det som ble gitt av informasjon i forhold til mulige komplikasjoner katten kunne få i forbindelse med operasjonen. 

 

 

Rettsrådets vurdering

Rettsrådet mener det var faglig forsvarlig å igangsette kirurgisk behandling av katten den 14.08.14 basert på utredningen som ble gjennomført den 12.08.14 og 13.08.14. Katter utsatt for omfattende traumer har en forøkt risiko for senreaksjoner knyttet til indre organer. Prognosen er derfor avventende og slike pasienter bør følges opp tettere, spesielt på bakgrunn av at katten ble sendt hjem dagen etter en stor operasjon.

 

Veterinær X opererte den 14.08.14 og ga også dyreeier råd pr telefon den 20. 08.14 om å gi lactulose. En katt som har hatt multiple traumer slik denne katten hadde, har økt risiko for post-traumatisk sjokkutvikling. Etter rådets mening skulle veterinær X den 20. 08.14, da eier A uttrykte bekymring for kattens allmenntilstand, ha kalt inn til klinisk kontroll.   Dette var veterinær Xs ansvar, og rådet mener det var uforsvarlig at X ikke kalte inn til kontroll.

 

Da katten kom inn den 27.08.14 med slapphet, dårlig matlyst og mistanke om forstoppelse, ble den behandlet symptomatisk for forstoppelsen av veterinær Y. På bakgrunn av kliniske symptomer fra luftveiene på skadetidspunktet, mener rådet at undersøkelsen denne dagen var mangelfull med tanke på indremedisinske komplikasjoner etter et multitraume. Væsken ble administrert subkutant via dryppkateter. Rådet mener væskebehandlingen i stedet burde vært foretatt intravenøst, noe som ville vært mulig mens katten var sedert. Dette ville medført mindre stressbelastning for katten. Væsketerapien var derfor ikke adekvat gjennomført.   Rådet finner begge de to nevnte forholdene kritikkverdige.

 

Katten kan ha kompensert klinisk for den tilstanden som oppsto i lungene ved det kraftige traumet. Derved ble de kliniske symptomer på organsykdom maskert. Ved en stressende situasjon kan slike tilstander akuttiseres med påfølgende sirkulasjonssvikt og død.

 

Risikoen for senreaksjoner og død er alltid til stede ved omfattende traumer, og det er mulig at katten kunne ha dødd uavhengig av behandlingen. Dette er en risiko som veterinær X burde ha kommunisert til eier i forbindelse med operasjonen. 

 

Det ligger utenfor rettsrådets mandat å uttale seg om pris på veterinærtjenester. Prisen på en tjeneste bør som prinsipp være godt kommunisert til eier.

 

Konklusjon

Katten burde vært fulgt opp bedre etter operasjonen med klinisk kontroll, slik at man på et tidligere tidspunkt kunne ha avdekket mulige alvorlige indremedisinske følgereaksjoner av traumet. Veterinær X burde ha kalt inn eier A til kontroll av katten den 20.08.14.

 

Undersøkelsen til veterinær Y den 27.08.14 var mangelfull på bakgrunn av det tidligere traumets omfang og symptomene fra luftveiene på skadetidspunktet. Videre ble katten utsatt for ekstra belastning da den ikke fikk adekvat væskebehandling av veterinær Y den 27.08.14.

 

Begge de nevnte veterinærer X og Y har med dette handlet uforsvarlig etter § 23 i dyrehelsepersonelloven.