Sak nr. 1672 Hund - operasjon øvre luftveier - hjemsendelse

Kategori
Dyr
Hund
År
2020
Referansesaker

Hund - operasjon øvre luftveier - hjemsendelse

Det veterinærmedisinske rettsråd er i brev av 06.07.17 fra klinikksjef X, klinikk R i S,  , bedt om å vurdere behandlingen av en fransk bulldog.

 

 

Bakgrunn

Den 01.06.17 undersøkte veterinær Y en 15 måneder gammel, fransk bulldogg, hann, «E», som var rekvirert til klinikk R på grunn av snorkelyder fra øvre luftveier. I journalen er det beskrevet at hunden var mosjonsintolerant, hadde tydelige lyder fra øvre luftveier, lang bløt gane og kastet opp vann og skum. Det ble bestemt at hunden skulle opereres i øvre luftveier.

 

Den 12.06.17 leverte eieren, A, inn hunden. Hunden ble preoksygenert og anestesi ble innledet med 3 mg metadon og 60 mg propofol intravenøst før hunden ble intubert. Det ble også administrert 4,6 mg hydrokortison (Solu-Cortef), 10 mg maropitant og 20 mg robenacoxib. Operasjonen innebar å fjerne laryngeale sacculi, fjerne den kaudale delen av den bløte ganen, samt forstørre de ytre neseborsåpningene. Larynks ble kjølt ned før hunden våknet rolig fra anestesi, og det ble gitt 1 mg/kg fentanyl (Recuvyra vet.) topikalt i nakken. På kvelden, 4 timer etter oppvåkning, ble hunden beskrevet som «Peser/surkler». Den fikk igjen hydrokortison (Solu-Cortef) 0,5 mg/kg intravenøst, og det ble gitt oksygen med maske og metadon 0,2 mg/kg intramuskulært.

 

Hundens tilstand bedret seg noe gjennom natten, men morgenen etter, den 13.06.17, ble hundens respirasjon igjen beskrevet som anstrengt. Gjennom dagen hadde hunden fortsatt anstrengt respirasjon og klokken 15:00 er det beskrevet at den hadde abdominal respirasjon, pustet med halvåpen munn og at det «Surkler i thorax ved ausk.». Det ble tatt røntgenbilder av hundens thorax i to plan, og bildene viste ifølge veterinær Y sin redegjørelse av 29.06.17 «et tydelig alveolært mønster i LL plan».  På grunn av mistanke om pneumoni ble det startet behandling med amoxicillin (Clamoxyl vet.) 7 mg/kg, og det ble gjort coupage som ifølge journalen førte til at det kom opp væske og slim. Klokken 19:00 hentet eier A hunden. Ifølge journal ved hjemsending ble hunden utlevert av «Z». Rettsrådet legger til grunn at dette er veterinær Z.  Det er beskrevet i journalen at eier A fikk demonstrert coupage og en nøye gjennomgang av hvordan han skulle følge med på tegn til pustevansker hjemme, og ifølge veterinærens redegjørelse og journal fikk eier beskjed om å ta kontakt ved dårligere allmenntilstand. Veterinær Y anfører i sin redegjørelse av 29.06.17 at det ved slike inngrep vurderes om videre klinikkopphold kan være mer belastende enn observasjon hjemme.

 

Dagen etter, den 14.06.07, klokken 11:08 var en ansatt ved klinikk R, i kontakt med eieren som beskrev at det kom rødbrunt slim ut av nesen, at hunden lå på siden og ikke ville spise. Klokken 14:30 ringte en ansatt ved klinikk R, til eier A på grunn av bekymring for hundens tilstand, men fikk ikke svar. Klokken 14:37 ringte eieren tilbake, og da var det eierens bror som passet hunden. Eier A ble da anbefalt å ta med hunden tilbake til dyresykehuset. Klokken 14:55 ringte eier A igjen og fortalte at hunden hadde sluttet å puste, han hadde tatt hunden med til en annen veterinær, men hunden døde.

 

Rettsrådet har ikke mottatt noen redegjørelse om hendelsesforløpet fra eier A.

 

Klinikksjef X, ved klinikk R ønsker at rettsrådet vurderer om behandlingen av hunden ved klinikk R var innenfor forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23.

 

Rettsrådets vurdering

Mange brakycefale hunder lider av delvis obstruksjon av øvre luftveier, og i endel tilfeller er obstruksjonen så alvorlig at kirurgisk korrigering er indisert. Slike hunder har økt risiko for fatalt utfall ved anestesi. Beskrivelsen av den franske bulldoggen i denne saken gjør at rettsrådet vurderer at kirurgi var indisert og har ingen anmerkninger til utføringen av operasjonen som ble gjennomført av veterinær Y.

 

Et sentralt punkt er hvorvidt hunden ved tidspunkt for hjemsending var i så dårlig tilstand at den ikke burde vært sendt hjem med eier, selv om eieren ble nøye instruert i overvåking og behandling hjemme og fikk beskjed om å ta kontakt ved dårligere allmenntilstand.

 

Selv med forholdsregler er det for brakycefale hunder økt risiko for komplikasjoner ved generell anestesi og kirurgi i luftveiene. I dagene etter en operasjon er det risiko for at inflammasjon fører til hevelse og ytterligere obstruksjon av luftveiene. Derfor er overvåking og støttebehandling viktig, og ved alvorlig obstruksjon kan trakeostomi bli nødvendig.

 

Hunden ble oppstallet på klinikken, overvåket og gitt støttebehandling i litt over et døgn etter operasjonen. Ifølge journalen hadde hunden på dette tidspunktet fortsatt problemer med respirasjonen, og røntgenfunn ga mistanke om pneumoni, slik at hunden fikk behandling for dette. Det postoperative forløpet var derfor ikke som ønsket, noe rettsrådet mener kunne ha utløst lengre observasjon ved klinikken. Det vil være spekulativt å si om utfallet kunne blitt et annet ved forlenget hospitalisering. Rettsrådet har forståelse for at utvidet hospitaliseringstid i noen tilfeller kan medføre ekstra stress for pasienten, noe som kan medføre ytterligere komplikasjoner med respirasjon, og at observasjon i hjemmesituasjon derfor kan forsvares. Rettsrådet kan på denne bakgrunn ikke se at det var uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 at hunden ble sendt hjem etter et drøyt døgn på klinikken.

 

Rettsrådet mener dermed at veterinærer Y og Z ved klinikk R, ikke kan anses for å ha handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.

 

 

Konklusjon

Veterinærer Y og Z ved klinikk R, har ikke brutt kravet i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved veterinærbehandling av hunden «E». 

 

 

Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.