Sak nr. 1709 Hest - injeksjon med etterfølgende skade

Kategori
Dyr
Hest
År
2019
Referansesaker

Hest - injeksjon med etterfølgende skade

Eiere A har i brev av 17.11.18 bedt Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) vurdere om klinikk R handlet uaktsomt ved behandling av deres ponni.

 

Bakgrunn

Den 08.09.18 oppsøkte dyreeier klinikk R med den 18 år gamle sportsponnivallaken E. Veterinærstudent X som hadde midlertidig autorisasjon som veterinær, undersøkte og behandlet hesten. Veterinær Y var ansvarshavende bakvakt. Veterinær Y skrev journal den 10.09.18 for konsultasjonen den 08.09.18 med siste oppdatering foretatt 14.09.18. Veterinærstudent X kom med en skriftlig redegjørelse den 28.10.18.  

 

Ponnien var ifølge journal halt ved ankomst og ville ikke stå på venstre bakbein, men ifølge veterinærstudent X og eier sine redegjørelser var ponnien ikke halt da den ble mønstret ved ankomst, men 0,5 - 1 grad bøyehalt på venstre bakbein. I brev av 13.12.18 skriver veterinær Y at veterinær Y beskrev haltheten feil i journalen. Ifølge journalen hadde ponnien et hovent og betent sår medialt for kodeleddet på venstre bakbein muligens forårsaket av en sparkskade tre dager tidligere, mens ifølge veterinærstudent X sin redegjørelse av 28.10.18 hadde ponnien et fem dager gammelt skrubbsår medialt og 5 cm distalt for kodeleddet, noe hevelse i kodeleddet, men viste lite tegn til smerte ved palpasjon av området.

 

Etter å ha konferert med veterinær Y på telefonen, administrerte veterinærstudent X 10 ml flunixin (Flunixin vet) iv og 25 ml benzylpenicillinprokain (Penovet vet) im. Etter injeksjonen med Penovet, falt ponnien ned på venstre side og fikk kramper. Under krampeanfallet forflyttet ponnien seg på gulvet og skadet underleppen, karakterisert av veterinærstudent X som et overflatisk sår som ikke blødde. Ifølge eiers redegjørelse, rant det blod ut av munnen til hesten.

 

Etter noe tid roet hesten seg ned, og reiste seg opp. Etter ca. 15 minutters bokshvile undersøkte så veterinærstudent X ponnien igjen uten vesentlige funn. Veterinærstudent X leverte så ut 6 doseposer suksibuzon (Danilon vet.). Ifølge journal ble det skrevet ut en resept på trimetoprim/sulfadiazin pasta (Norodine vet.), mens ifølge veterinærstudent X sin redegjørelse ble legemiddelet levert ut fra klinikken.

 

Tre dager senere sendte veterinær Y en SMS til eiere A for å etterspørre tilstanden til ponnien. Ifølge veterinær Y fikk han da til svar at det gikk bra med hesten. Denne kontakten er ikke journalført.

 

Den 13.09.18 var ponnien ifølge eier tydelig halt da den ble leiet ut om morgenen.  Ponnien ble undersøkt ved klinikk T den 18.09.18, der det ble påvist en skade i kneet på venstre bakbein. Ponnien ble henvist til klinikk S for artroskopi.

 

I epikrise datert 01.10.18 beskriver veterinær (spesialist) Z ved klinikk S, skadene veterinær Z fant ved artroskopi. Det var blodutredelser i synovialmembranen, ruptur av fibre i kraniale meniskligament forflytting av mediale menisk og noe ujevn leddbrusk på mediale femurkondyl.

 

Ponnien ble avlivet grunnet avventende prognose for videre karriere som sportsponni på høyt sportslig nivå.

 

 

Rettsrådets vurdering

Ved injeksjon av benzylpenicillinprokain er det en risiko for at bivirkninger fra sentralnervesystemet kan oppstå. Dette skyldes i mange tilfeller intravenøs injeksjon av legemiddelet ved et uhell eller rask systemisk absorpsjon av prokainpenicillin. Det er viktig å aspirere ved å lage et undertrykk i sprøyta ved injeksjon av legemidler som ikke skal injiseres intravenøst slik som prokainpenicillin.  I dette tilfellet har ikke rettsrådet noen indikasjon på at feil teknikk ble brukt.

 

Fordi risikoen for krampeanfall er tilstede bør man sikre seg så godt man kan ved valg av fasiliteter der injeksjonen utføres for å hindre at hesten skader seg selv eller andre dersom det oppstår komplikasjoner. I det gjeldende tilfellet ble injeksjonen satt innendørs i et rom med gummimatte på gulvet, på en frittstående hest og med mulighet for personer til å komme seg unna. Etter rettsrådets vurdering er dette innenfor forsvarlighetskravet.

 

Veterinærstudent X som gjennomførte undersøkelsen og behandlingen har ikke ført journal for konsultasjonen. Etter rettsrådets vurdering er dette et brudd på journalforskriften § 3, som pålegger dyrehelsepersonell som yter dyrehelsehjelp å føre en journal i samsvar med kravene i forskriftens §§ 4 og 5.

 

Den journalen rettsrådet har fått seg forelagt, er ført av veterinær Y, som ikke var tilstede under konsultasjonen. Journalen inneholder ikke opplysninger om hvilket personell som gjennomførte konsultasjonen, og journalen ble ført to dager etter utført konsultasjon. Journalen er mangelfull og inneholder dessuten flere faktafeil. Veterinær Y journalførte heller ikke den telefoniske kontakten med eier tre dager etter konsultasjon. Etter rettsrådets vurdering er journalen dermed ikke ført i samsvar med kravene i journalforskriften § 4.

 

Som følge av mangelfull og divergerende beskrivelse av opprinnelig skade er det vanskelig for rettsrådet å ta stilling til om indikasjonen for antibiotikabehandlingen var tilstrekkelig.

 

Ved artroskopi ble det funnet forandringer som var forenlig med akutt, traumatisk skade av nyere dato. Hvorvidt denne skaden oppsto i forbindelse med krampeanfallet den 08.09.18 har ikke rettsrådet tilstrekkelig grunnlag for å uttale seg om.

 

Rettsrådet kan i henhold til mandatet gitt i dyrehelsepersonelloven § 31 gi sin vurdering av om dyrehelsepersonell har overholdt pliktene i dyrehelsepersonelloven med forskrifter. Rettsrådets uttalelser er ikke bindende for partene. I denne saken er det særlig dyrehelsepersonelloven § 23, om plikten til å utøve forsvarlig virksomhet, som er sentral.

 

Rettsrådets konklusjon

Veterinær Y har ved sin journalføring brutt journalforskriften § 4. Manglende journalføring av veterinærstudent X er et brudd på journalforskriften § 3.

 

Rettsrådet finner ikke grunn til å kritisere verken veterinærstudent X eller ansvarshavende Y  for komplikasjonen som oppsto ved intramuskulær injeksjon av benzylpenicillinprokain. Behandlingen var således ikke i strid med forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23.