Sak nr. 1712 Hund – Undersøkelse og behandling av påkjørt hund med frakturskader

Kategori
Dyr
Hund
År
2019
Referansesaker

Hund – Undersøkelse og behandling av påkjørt hund med frakturskader

Mattilsynet i … har i brev datert 12.12.18 anmodet rettsrådet om en uttalelse i en dyrehelsepersonellsak.  Saken gjelder undersøkelse og behandling av påkjørt hund med frakturskader, og involverer to veterinærer ved to ulike klinikker, henholdsvis klinikk R og S. Hunden ble operert for skadene, men døde noen dager senere, sannsynligvis forårsaket av rupturert urinblære. Eier klaget til klinikk S og sendte deretter en klage til Mattilsynet.

 

Mattilsynet ber rådet vurdere om noen av veterinærklinikkene har brutt dyrehelsepersonelloven (dhpl) §13 om dyrehelsepersonells plikter og rettigheter, og § 23 om forsvarlig virksomhet. Videre ønsker Mattilsynet at rådet uttaler seg om en burde forvente at skaden i urinblæren ble oppdaget den 03.08.16. I tilfelle ja, om de to klinikkene er likestilte i forhold til graden av ansvar.

 

 

Bakgrunn

Papillon tispe «E», født 01.05.12, ble påkjørt av bil den 03.08.16. Eier A brakte hunden til klinikk R.  Etter en kort klinisk undersøkelse konstaterte veterinær X at det var skade på et bakbein. Skaden krevde ortopedisk kompetanse, noe som medførte henvisning til klinikk S i T. Klinikkens dyrepleier gjorde på vegne av eier avtale om at klinikk S skulle ta imot hunden. Veterinær X sin journal fra skadedato innehar kun følgende opplysninger om pasienten: «overkjørt, onsior etter vekt, henvist til klinikk R».

 

Veterinær Y ved klinikk R opererte hunden for fraktur i tilslutning til venstre haseledd samme dag. Operasjonen av benet var vellykket.

 

Natt til 07.08.16 døde hunden hjemme. Påfølgende obduksjon ved klinikk R avdekket gul væske i bukhulen og synlig skade på hundens urinblære. Det ble konkludert med at sannsynlig dødsårsak var relatert til skaden i urinblæra som hadde medført at urin var lekket ut i buken.

 

Veterinær Y har i sin etterfølgende redegjørelse anført følgende: «Vi skal KUN forholde oss til det vi er blitt bedt om i henvisningen, uavhengig om det er skriftlig eller muntlig». I sin etterfølgende redegjørelse av 28.11.18 hevder veterinær X at de ikke hadde kapasitet til å undersøke pasienten på skadedagen. Veterinær X skriver og at de hadde kontaktet klinikk S for henvisning allerede før hunden ankom klinikk R

 

 

Rettsrådets vurdering

Mattilsynet har bedt rettsrådet vurdere om klinikkene har brutt dyrehelsepersonellovens bestemmelser §§ 13 og 23 om forsvarlig virksomhet.

 

Etter rettsrådets oppfatning er ikke klinikker pliktsubjekt for kravene i dhpl §§ 13 og 23. Forsvarlighetsnormen i de nevnte bestemmelsene er knyttet til fysiske personers utøvelse av sitt yrke som dyrehelsepersonell. I det videre vil rettsrådet derfor vurdere hvorvidt de to veterinærene som har vært involvert i saken har handlet i samsvar med forsvarlighetsnormen i dhpl §§ 13 og 23.

 

Etter rettsrådets oppfatning har § 13 liten selvstendig betydning sett opp mot § 23. Rådets vurdering vil derfor være knyttet til dhpl § 23. 

 

Journal og senere redegjørelse fra veterinær X indikerer at den påkjørte hunden kun ble underkastet en rask vurdering før den ble sendt videre. Siden klinikken ikke hadde ressurser til å foreta en utredning, var det etter rettsrådets vurdering veterinær X ansvar å formidle dette til klinikken som de henviste til. Rettsrådet vil bemerke at den korte reisetiden fra klinikk R til klinikk S tilsier at det var forsvarlig å henvise denne pasienten videre uten annen akuttbehandling enn det som ble foretatt.

 

Journalen fra veterinær X er etter rådets vurdering ikke i samsvar med kravet til føring i journal, jf journalforskriften § 4. Det er ikke dokumentert at tilstrekkelig informasjon om pasienten ble gitt muntlig eller skriftlig ved henvisningen. Dette er kritikkverdig og brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23. 

 

Traumepasienter må alltid undersøkes for et større skadeomfang enn hva som framgår av en ytre inspeksjon av pasienten. Det er derfor viktig med klinisk status, blodprøver og særlig røntgenundersøkelse/ultralyd. Rettsrådet vil bemerke at indre skader, inklusive blæreruptur, kan være utfordrende å oppdage tidlig i forløpet, og eierinformasjon og videre oppfølging av pasienten er derfor vesentlig. 

 

Veterinær Y var informert om at hunden hadde blitt påkjørt. Han burde derfor ha forsikret seg om at hundens skadeomfang var tilstrekkelig utredet, eller foretatt utredningen selv før anestesi og operasjon. Rettsrådet finner forholdet kritikkverdig, og at veterinær Y med dette ikke har handlet i tråd med kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23. 

 

  

Rettsrådets konklusjon

Rettsrådet finner at veterinær Xs mangelfulle informasjon om pasienten ved henvisning innebærer brudd på kravet til forsvarlig virksomhet, jf dyrehelsepersonelloven § 23.  Rettsrådet finner videre at veterinær X ikke har ført journal i samsvar med kravene i journalforskriften §4.

 

Rettsrådet finner at veterinær Ys manglende avklaring om pasientens tilstand før anestesi og kirurgi innebærer brudd på kravet til forsvarlig virksomhet, jf dyrehelsepersonelloven § 23.