Sak nr. 1729 Hund – behandling og oppfølging etter operasjon

Kategori
Dyr
hund
År
2019
Referansesaker

Hund – behandling og oppfølging etter operasjon

Mattilsynet har i brev av 26.06.19 bedt Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) vurdere om veterinær X har utført virksomheten forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven §§ 13 og 23 i forbindelse med behandling av hunden til eier A og B.  

 

 

Bakgrunn

Den 08.01.19 tygde «E», labrador retriever, tispe, 6 år, en leverposteiboks i småbiter i forbindelse med medisinering. På kvelden den 09.01.19 ble hunden akutt syk med hurtig respirasjon, skjelvinger og oppkast, og klarte verken å gå eller røre seg. Hunden ble bragt til veterinær Y. Ifølge eiers redegjørelse hadde hunden da en rektaltemperatur på 37,1 Co. Veterinær Y kunne ikke utelukke skade av tarm på grunn av leverposteiboksen, men vurderte også pyometra som en differensialdiagnose, fordi tispa hadde unormalt mye blødning på dag 18 med løpetid. Det ble gitt amoxicilin (Clamoxyl vet) og meloxicam (Metacam vet) subcutant.

 

Den 10.01.19 ble hunden levert for undersøkelse ved klinikk R ved veterinær X. Klinisk undersøkelse viste ingen unormale funn. Veterinær X observerte ingen utflod, og beskrev hunden som «Pigg alert». Ultralyd viste væske i uterushorn. Det ble tatt blodprøve som viste noe forøket lipase og markert forøket CRP (>100 mg/L), samt noen andre avvikende verdier som ikke ble tillagt betydning.

 

Hunden ble overiehysterektomert av veterinær X samme dag. Under operasjonen ble tarmen palpert tre ganger fra magesekk til tykktarm uten funn av fremmedlegeme. Operasjonen forløp uten komplikasjoner.  Det ble forskrevet enrofloxacin (Baytril vet) og meloxicam, utlevert tramadol, samt anbefalt I/D-low fat diett i en måned og oppfølging av lipaseverdier.  En assistent leverte ut hunden etter operasjonen og ga eier samtidig muntlige beskjeder, samt skriftlig informasjon om legemidler og spesialfôr.

 

De to påfølgende dagene var hunden redusert og slapp, men hadde matlyst frem til ettermiddagen den 12.01.19.

 

Den 13.01.19 ble hunden igjen akutt dårlig, med hurtig respirasjon, liggende og med oppkast av ufordøyd mat og medisin. Eierne kontaktet veterinær Y, som ba dem prøve å gi hunden tramadol pakket i ost, noe den nektet å spise. Veterinær Y kom derfor på hjemmebesøk. Eier hadde vært i kontakt med veterinær X som mente at det kunne være «smerteplasteret» påsatt i forbindelse med operasjonen som kunne være årsak til symptomene. Dette ble derfor fjernet. Veterinær Y palperte buken til hunden og reagerte på at den var «slippøm». Eier ble også gjort oppmerksom på at det hadde vært mistanke om pankreatitt basert på blodprøvesvar, og at dette kunne oppstå sekundært til pyometra. Det ble besluttet å fremskynde kontroll fra 17.01.19. til 14.01.19.

 

Ved kontroll hos klinikk R den 14.01.19 kommenterte eier hundens økende bukomfang, men at hunden ellers var tynnere enn vanlig. Hunden veide nå 31 kg mot 30 kg før operasjonen. Det ble tatt ny blodprøve som viste fortsatt markert forøket CRP (>100 mg/L). Lipaseverdier var normale. Hunden var til observasjon ved klinikken hele dagen. Ifølge eiers redegjørelse fikk hun opplyst av assistent ved klinikken at «infeksjonsstatus var økende». Veterinær X vurderte hundens allmenntilstand til å være god nok til at hunden kunne sendes hjem og fortsette på antibiotika peroralt. Eier ønsket ikke dette, og fikk snakke med veterinær X på telefon. Eier fryktet at hunden ville dø dersom de ikke klarte å få i den tabletter. Da eier er jordmor, gikk veterinær X etter hvert med på å sende med antibiotika (enrofloxacin) i injeksjonsform til eier.

 

Eier oppgir at hun hadde vansker med å forstå veterinær X fordi han «snakket … og mumlet». Dette førte til misforståelser med hensyn til tidspunkt for påfølgende kontrolltime. Veterinær X skrev i journalen 14.01.19 at hunden skulle komme inn for kontroll den 17.01.19, eller senest den 18.01.19. Eier møtte opp på klinikken den 16.01.19 for å forhøre seg om når det hadde blitt satt opp kontrolltime til hunden. Ifølge eier fikk hun da beskjed om det ikke var satt opp noen kontrolltime og at de tidligst kunne få en slik kontrolltime 5 dager senere. På spørsmål om når de kunne starte opp igjen behandling med prednisolon på grunn av allergi, som ble seponert i forbindelse med operasjonen, fikk de til svar at de kunne starte dagen etter. I tiden frem til kontroll var hundens form variabel, med noen bedre perioder. Den kastet opp noen ganger, men klarte stort sett å holde på maten.

 

Den 18.01.19 kl 15.40 ringte eier til klinikk R og ønsket å snakke med veterinær X. De fikk beskjed om at han hadde gått for dagen, men at han hadde vakt og kunne treffes på telefon fra 16.30. Det ble satt opp time til kontroll den 21.01.19. Det ble forskrevet sukralfat (Antepsin) tabletter 1 g en gang daglig. Hunden virket kvikkere med bedre matlyst frem til den 20.01.19 rundt midnatt, da den begynte å puste tungt igjen. Ifølge eier valgte hun å gi en kapsel tramadol, da klinikk R var stengt.

 

Hunden hadde time til kontroll hos klinikk R den 21.01.19 kl 15.15. Hunden ble levert inn om morgenen, og undersøkelsen ble fremskyndet. Ifølge journal skulle hunden ha vært til kontroll 17.01.19 eller 18.01.19, ifølge veterinær X: «vilket informerades tydeligt och var en førutsetning nær mediciner gavs ut».  I journal er det beskrevet at buken hang mer enn tidligere og at den undulerte ved palpasjon. Hunden var alert, men slapp. Resten av den kliniske undersøkelsen var uten anmerkning. Ultralyd viste væske i buk og veterinær X stilte diagnosen peritonitt. Eier ble kontaktet og orientert om funn, og eier samtykket til re-operasjon. Premedikasjon av hunden er i journalen beskrevet som pleg/met 0,6/0,6, og rettsrådet tolker dette som 0,6 ml av både Plegicil vet (acepromacin 10 mg/ml) og Metadon (metadon 10 mg/ml). Dette tilsvarer acepromacin 0,2 mg/kg. Buken ble åpnet i tidligere operasjonssår. Denne var full av serofibrinøs væske. Mikroskopisk undersøkelse av bukvæsken viste røde blodlegemer uten sikre funn av bakterier. Buken ble skylt med 4 liter fysiologisk saltvann. Under operasjonen ringte veterinær X til eier for å høre om X skulle la henne «sovne inn» grunnet dårlig prognose. Eierne ønsket ikke dette. Etter en time og 20 minutter anestesi fikk hunden fikk respirasjons- og deretter hjertestans før operasjonen var ferdig. Hunden ble forsøkt resuscitert ved hjelp av hjertelungeredning og administrering av doxapram og adrenalin, men dette lykkes ikke. Ifølge redegjørelse fra veterinær X ønsket ikke eierne obduksjon av hunden.

 

 

Rettsrådets vurdering         

Rettsrådet finner at veterinær X undersøkelser og behandling av hunden den 10.01.19 var forsvarlig basert på anamnese og kliniske funn. Ved undersøkelse den 14.01.19, fire dager etter operasjon, burde en sykdomshistorie med oppkast, tiltagende bukomfang og økende vekt til tross for oppkast og dårlig appetitt, ha vært fulgt opp med grundigere undersøkelser som for eksempel ultralyd av buk og bukpunktat. Rettsrådet finner det kritikkverdig at grundigere undersøkelser ikke ble iverksatt og at det innebærer et brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.

 

Veterinærens valg av antibiotikum (enrofloxacin) er ikke i tråd med terapianbefalinger fra Statens legemiddelverk.

 

Kommunikasjonsproblemer mellom eierne og veterinær X førte til misforståelser angående tidspunkt for oppfølgingskontroller. Rettsrådet anser dette som en uheldig omstendighet der begge parter i utgangspunktet har et ansvar.  Eier tok kontakt med klinikken den 16.01.19 for å avklare når det var satt opp tid for neste kontroll, og fikk beskjed om at dette ikke var satt opp. På dette tidspunkt burde veterinæren forsikret seg om at det ble satt opp time i tråd med det som var journalført om tidspunkt for neste kontroll. Ved denne henvendelse fikk eier informasjon om at behandlingen med prednisolon kunne gjenopptas. Denne henvendelsen burde vært journalført. Rettsrådet mener at veterinær X burde avventet gjenopptakelse av behandling med predisolon til denne hunden med et uavklart postoperativt infeksjonsbilde.

 

Veterinær X hadde stilt diagnosen peritonitt før den andre operasjonen, men valgte likevel å premedisinere med en høy dose av legemidlet acepromacin. I denne situasjonen vil dette ha en sterkt negativ effekt på sirkulasjonssytemet. Den forholdsvis lange tiden det tok før respirasjonsstans inntrådte under anestesi tyder på at veterinær X ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet på å gjennomføre inngrepet på en tidseffektiv måte.

 

 

Konklusjon

Veterinær X mangelfulle oppfølging av hunden må ansees som et brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.

  

 

 

Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.