Sak nr. 1745 Hund – prosedyre ved CT-undersøkelse

Kategori
Dyr
Hund
År
2021
Referansesaker

Hund – prosedyre ved CT-undersøkelse

Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) har i flere e-poster i perioden 17.01.20 - 21.02.20 mottatt klage på veterinærene X og Y etter deres CT undersøkelse av hund.

  

Bakgrunn

Hunden, en hvit gjeterhund tispe på 7 år, ble ifølge eier As redegjørelse av 17.02.20 lam i bakparten den 31.12.19.

 

Den 01.01.20 ble hunden undersøkt av veterinær Z i R og den 02.01.20 av veterinær Æ på klinikk  S. Veterinær Z henviste hunden til klinikk V for CT-undersøkelse med myelografi av området fra tredje torakalvirvel til halen.

 

Den 03.01.20 tok eier med hunden klinikk V og i journalen derfra er veterinær X beskrevet som ansvarlig veterinær. I journalen står det at avtalt tid var klokken 12:40. I journalen beskrives hundens tilstand som urolig og med mild ataksi, samt «Ausk cor et pulm tilsynelatende ua.» Hunden ble premedisinert med 200 µg deksmedetomidin (Dexdomitor vet.) og 1,2 mg metadon (Insistor vet.) før anestesi ble indusert intravenøst med 17,5 mg ketamin (Ketalar) og propofol (Propolipid) til effekt. Hunden ble intubert, og anestesi ble vedlikeholdt med propofol som kontinuerlig infusjon. Etter en CT-undersøkelse uten kontrast ble et område over cisterna magna barbert og desinfisert før 4 ml spinalvæske ble evakuert og 10 ml joheksol 300 mg/ml (Omnipaque) ble injisert. Hundens frampart ble så hevet i 5 minutter for å fremme fordeling bakover i ryggmargskanalen. Journalen beskriver at anestesien forløp uten problemer, at hunden lå i brystleie med hevet hode under oppvåkning fra anestesi, og at den ikke hadde kramper under oppvåkningen.

 

Hunden fikk 1,25 mg atipamezol (Antisedan vet) intramuskulært, fordi den våknet sent fra anestesi.

 

CT undersøkelsen ble avlest av en ekstern radiolog, som konkluderte med at det sannsynligvis var et skiveprolaps og en blodansamling i området ved tredje til fjerde lumbalvirvel. I veterinær X og Y sin redegjørelse av 12.08.20, ble eier i forkant av undersøkelsen informert om hva undersøkelsen innebar og mulige komplikasjon av denne. De beskriver også at eier før hjemreise etterspurte diazepam i tilfelle hunden fikk kramper, men at dette ikke ble utlevert.

 

Ifølge eiers redegjørelser av 17.02.20 og 24.02.20 hadde hunden nedsatt allmenntilstand da den ble hentet. Den hadde også bitt seg i tungen, skalv og var i ifølge eier i sjokktilstand. Eier etterspurte derfor et beroligende medikament til hunden før hjemreise. Dette ble imidlertid ikke imøtekommet. Kort tid etter avreise i bil beskriver eier at hunden fikk gjentatte kramper. Eier forsøkte først å kontakte klinikk V, men oppnådde ikke kontakt og ringte derfor vaktklinikk ved vakthavende veterinær Ø klinikk U, og brakte hunden dit.

 

Veterinær Ø beskriver i sin journal at hunden ikke hadde kramper, men ble «mer kontaktbar og klarere i blikk» i løpet av konsultasjonen. Hunden fikk 18 mg diazepam (Stesolid) intramuskulært og resept på diazepam (Stesolid) rektalvæske. Etter dette er det ikke beskrevet flere kramper hos hunden. 

 

Eier stiller spørsmål ved om det var indisert å gjennomføre prosedyren, om prosedyren ble gjennomført på en riktig måte, om det var riktig å sende hjem hunden i den tilstanden den var. Hun stiller også spørsmål ved at hun ikke fikk krampestillende middel med hunden ved henting.

 

 

Rettsrådets vurdering

For å kunne gi en sikker diagnose og prognose ved akutt oppstått ataksi i bakbein hos hund, er CT-undersøkelse med kontrastmiddel en anerkjent bildediagnostisk metode.

 

Ved injeksjon av kontrastmiddel i spinalvæsken er det en risiko for å utløse krampeanfall.  Denne risikoen er større hos store hunder. Risikoen øker med volumet av kontrastmiddel som injiseres, og risikoen er større ved injeksjon i cisterna magna enn lenger bak i ryggsøylen. I faglitteratur angis 8 ml joheksol som maksimalt anbefalt volum å injisere i cisterna magna hos hund. Krampene oppstår vanligvis under eller like etter oppvåkning fra anestesi, men kan opptre i opptil 24 timer etter avsluttet anestesi. I den gjeldende saken ble 10 ml joheksol injisert i cisterna magna på en stor hund. Sannsynligheten for at det skulle oppstå kramper etter oppvåkning må dermed anses som høy.

 

Ifølge journalen var hunden var inne på klinikken i totalt ca 3 timer og ble derfor nødvendigvis sendt hjem kort tid etter oppvåking fra anestesi. Ifølge veterinærens redegjørelse var hunden ved god almenntilstand da den ble sendt hjem. Eier beskriver imidlertid at hun opplevde hunden som i sjokktilstand, at den hadde bitt seg i tungen og hadde skjelvinger. Rettsrådet konstaterer at det var ulike oppfatninger av hundens tilstand ved hjemsendelse.

 

Fordi hunden var stor, hadde fått injisert et større volum kontrastmiddel enn anbefalt, og injeksjonen var gitt inn i cisterna magna, var det i dette tilfellet høy sannsynlighet for komplikasjoner i form av kramper. Rettsrådet finner det derfor kritikkverdig at hunden ble sendt hjem så kort tid etter oppvåkning fra anestesi. Rettsrådet har vurdert om forholdet innebærer et brudd på forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven (dhpl) § 23. Rettsrådet har, under noe tvil, konkludert med at forholdet innebærer et brudd på forsvarlighetskravet i den nevnte bestemmelsen.

 

For å undersøke lumbalområdet ved hjelp av myelografi kan man injisere kontrast i lumbalområdet. Da vil man kunne bruke et mindre volum kontrastmiddel, det vil være mindre risiko for å utløse kramper og føre til bedre fordeling av kontrastmiddel i det området som undersøkes. Dette er imidlertid en teknikk som er vanskeligere å utføre. Veterinær X beskriver ikke å ha vurdert eller forsøkt denne tilnærmingen til injeksjon av kontrastmiddel i sin journal. Rettsrådet anser det likevel ikke som et brudd på forsvarlighetsnormen i dhpl § 23 å velge en injeksjon i cisterna magna for myelografi av lumbalområdet.

 

Dersom det oppstår alvorlige kramper etter myelografi, kan dette behandles med diazepam. Eier etterspurte diazepam før hjemreise med hunden, men dette ble ikke imøtekommet. Hjemsending av hunden med utlevering av diazepam er ikke en erstatning for kompetent overvåking etter prosedyren. I dette tilfellet - hvor hunden ble sendt hjem kort tid etter oppvåkning fra anestesi med en høy sannsynlighet for at det skulle oppstå kramper - ville det imidlertid vært rimelig å sende diazepam med eieren. Rettsrådet anser likevel ikke manglende utlevering som et brudd på dhpl § 23.

 

Rettsrådet tar ikke stilling til økonomiske forhold mellom partene.

 

 

Konklusjon

Veterinær X har ved å sende hunden hjem kort tid etter oppvåkning fra anestesi hvor sannsynligheten for at det skulle oppstå kramper var høy, ikke handlet i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.

 

Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.