SAK NR. 1632 HUND – KASTRERING KRYPTORCHID HANNHUND OG OVARIEHYSTEREKTOMI TISPE

Kategori:
Dyr:
Hund
År:
2016
Referansesaker:
HUND – KASTRERING KRYPTORCHID HANNHUND OG OVARIEHYSTEREKTOMI TISPE

Bakgrunn

Mattilsynet har på bakgrunn av flere mottatte bekymringsmeldinger som gjelder praksisen til veterinær X, bedt rettsrådet om vurdering av to konkrete hendelser som begge er representative for det som har vært problemstillingen i tilsynssaken.

Bakgrunnen for bekymringsmeldingene er veterinær Xs helsetilstand, og om dette påvirker Xs evne til å utøve sin veterinærpraksis på forsvarlig måte. Mattilsynet ønsker at rettsrådet vurderer om veterinær X har handlet i strid med kravet om forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23 i to konkrete påklagede saker.

 

Kasus 1) Operasjon av kryptorchid schæferhund «Helmer»

Veterinær Y (kollega av veterinær X) skulle som nyutdannet veterinær assistere og overvåke narkosen da hunden skulle kastreres. Hunden begynte å våkne under operasjonen, og veterinær X var ifølge Y ikke i stand til å gi klar beskjed om hvor mye sedativum (propofol) som skulle gis. Begge veterinærene lette etter den kryptorchide testikkelen uten resultat. Veterinær X hadde problemer med å suturere de ulike lagene i bukveggen i riktig rekkefølge, og måtte gå ut på grunn av akutte øyeproblemer og overlot derfor sutureringen til veterinær Y. Hunden fikk time for ny operasjon dagen etter i R og ble sendt hjem uten videre smertebehandling. Eier hadde ingen klager å framsette overfor veterinæren da stingene skulle fjernes.

 

Rettsrådets vurdering

Veterinær X journal er mangelfull slik at rettsrådet ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere anestesien og selve operasjonen. Rettsrådet vil bemerke at det kan forekomme at hunder som framstår som kryptorkide med bare én testikkel i pungen, kan være monorchide, dvs født med bare én testikkel. Videre kan det være vanskelig å påvise en testikkel i krøsets fettvev dersom den er betydelig redusert i størrelse. Rettsrådet har ikke grunnlag for å si hva som gjorde at veterinærene ikke påviste testikkelen i bukhulen i dette tilfellet.

 

Rettsrådets konklusjon

Rettsrådet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at denne behandlingen er brudd på dyrehelsepersonelloven § 23, men vil påpeke at journalføringen ikke var tilfredsstillende.

 

Kasus 2) Ovariehysterectomi, engelsk toy terrier «F»

Eier var tilstede under operasjonen av hunden framsatte klage på grunnlag av det hun observerte. Hun reagerte på at hunden var svært urolig under operasjonen, og at det ikke ble skrevet ut resept på smertestillende legemiddel for bruk etter operasjonen. I tillegg klaget hun på at det var gjort dårlig arbeid ved sutureringen (ligeringen) av eggstokken. Hunden blødde i hjel senere på kvelden.

Veterinær X opplyser i brev til forsikringsselskapet at X hadde mistanke om at ligaturen på venstre ovariearterie ikke satt som den skulle, men undersøkte ikke dette nærmere før X lukket bukveggen. Dette forholdet er ikke beskrevet i journalen, som for øvrig er svært knapp.

 

Rettsrådets vurdering

Rettsrådet mener det er overveiende sannsynlig at forblødningen har en direkte sammenheng med feil begått under operasjonen. Det er uforsvarlig ikke å forsikre seg om at slike ligaturer sitter godt nok før en lukker operasjonssåret, og særlig i dette tilfellet da veterinæren hadde mistanke om at ligaturen ikke satt som den skulle. Rettsrådet vil også påpeke at det ikke er gitt tilstrekkelig smertebehandling etter operasjonen, noe som også bør gis for å hindre at hunden blir urolig postoperativt.

 

Rettsrådet konklusjon

I dette tilfeller mener rådet det var uforsvarlig at veterinær X ikke forsikret seg om at suturen var satt riktig og var godt nok festet. Rådet mener dette er brudd på dyrehelsepersonelloven §23 om forsvarlig virksomhet.

 

Avsluttende merknad

Autorisasjon som veterinær kan etter dyrehelsepersonelloven § 35 suspenderes eller tilbakekalles blant annet dersom innehaveren er uskikket til å utøve sitt yrke på grunn av «psykisk eller fysisk svekkelse», «uforsvarlig virksomhet» eller «grove pliktbrudd».

På generelt grunnlag er rådet av den oppfatning at ett enkelt tilfelle med faglig uforsvarlig virksomhet/behandling, ikke er tilstrekkelig grunnlag for å frata innehaveren den veterinærmedisinske autorisasjonen. Unntak kan tenkes å gjelde for særlig grove aktsomhetsbrudd eller kriminelle handlinger begått under yrkesutøvelsen.

I tilfeller der det er mistanke om at veterinæren har en psykisk eller fysisk svekkelse som kan medføre at vedkommende ikke er i helsemessig stand til å yte faglig forsvarlig veterinærbehandling, må veterinærens helsetilstand vurderes i samråd med medisinsk fagpersonell, slik at en kan få et fyllestgjørende grunnlag for å vurdere hvilke begrensinger som eventuelt bør settes i forhold til yrkesutøvelsen. I forbindelse med denne vurderingen, har departementet hjemmel i § 35 første ledd til å pålegge vedkommende å la seg undersøke av relevant helsepersonell.