SAK NR. 1655 KALV – AVHORNING

Kategori:
 
Dyr:
Kalv
År:
2017
Referansesaker:
KALV - AVHORNING

Det veterinærmedisinske rettsråd mottok brev oversendt per e-post fra C forsikringsselskap den 20.10.16. C forsikringsselskap ber om rettsrådets vurdering av prosedyren som ble utført av klinikk R v/ veterinær X i forbindelse med avhorning av Simmental-kalver tilhørende eier A.

 

Bakgrunn

Veterinær X avhornet ni Simmentaler kalver hos eier A den 16.08.16. I veterinær Xs vedlagte journal, som er ført den 23.08, framgår det at journal ikke ble ført samme dag som avhorningen ble foretatt. I journalen er det angitt at kalv «E» (født 20.06.16) og «F» (født 06.07.16) døde henholdsvis den 18. og 20. august, altså 2-4 døgn etter prosedyren. Fødselsdato for kalvene er hentet fra forsikringsattest og er ikke journalført. Kjønn for kalvene er heller ikke journalført. Det er journalført at normal prosedyre ble fulgt med: Beroligende middel xylazin (Xysol®vet 20 mg/ml), l,5ml/l00kg, smertestillende lokalbedøvelse lidokain-hydroklorid/adrenalin (Lidokel®) i en dose på 5 ml på hver side (i Nervus cornualis) og smertelindrende meloksikam (Metacam® vet.) 2,5 ml/100 kg. Avhorning ble utført med varmluftspistol (Leister Ghibli F på 550 °C) i 10 sekunder initialt på hver side, deretter i 25 sekunder på hver side etter fjerning av hornanlegg. Kalvene ble lagt i brystleie til de våknet.

 

Det bemerkes at det ble gitt xylazin i en dose på 1,5 ml/100 kg (ifølge Felleskatologen dosenivå IV) fordi det, ifølge veterinærens redegjørelse, var dyr av kjøttférase «hvor dyra er mer redde og sedasjon da gir dårligere effekt». Ifølge opplysninger fra C forsikringsselskap fant eier A den 18.08.16 individnr. «E» død på beite. Den 19.08 fant A individnr. «F» død i fjøset. Alle kalvene ble beskrevet av eier å «hangle» mer enn normalt etter avhorning. Eier mener de to kalvenes død har sammenheng med avhorningen. Veterinær X hevder å ha fulgt vanlige prosedyrer ved avhorningen, og har ingen formening om årsaken til at de to kalvene døde.

 

Forsikringsselskapet oppgir at de ikke har mottatt helsekort på de to dyra, og heller ikke individnr. på mor/far til dyra. Kalvene ble ikke obdusert. Årsaken til dette var at kadavrene fram til veterinær Xs besiktigelse ikke ble oppbevart på en tilfredsstillende måte, slik at de kadaverøse forandringene ble uttalte. Klinikk R har sendt bivirkningsmelding til produsenten av Xysol®. Produsentens konklusjon er at det er mye mer sannsynlig at andre årsaker førte til dødsfallene.

 

Forsikringsselskapet ber om rådets vurdering av om klinikk Rs behandling hadde avvik fra normal forsvarlig veterinærpraksis, og om det er en sannsynlig årsakssammenheng mellom sedasjonsprosedyren, anestesien eller avhorningen og kalvenes død.

 

 

Rettsrådets vurdering

Dersom de to kalvene hadde normal fødselsvekt og tilvekst, skulle de ved avhorningstidspunktet ha veid mellom 90-110 kg. Kalvene fikk nummer etter hvert som de ble født, og disse to kalvene ble født med kort tids mellom i juni/juli 2016 og ble avhornet den 16.08.16 i en alder av hhv fire og syv ukers alder. Doseringen av legemiddelet bør være tilpasset hvert enkelt individs kroppsvekt og alder.

 

Veterinær X har ikke på noe sted, verken i journal som ble skrevet syv døgn etter avhorningen, eller i skademeldingen, beskrevet estimert kroppsvekt på kalvene, eller hvor mye han faktisk administrerte av de angjeldende legemidlene. Det er derfor ikke mulig å vurdere om mengden han har gitt av xylazin er i overenstemmelse med det han selv sier er «vanlig dose», dvs. 1,5 ml Xysol®/100 kg, som tilsvarer 0,3 mg xylazin/kg kroppsvekt. Bivirkninger av xylazin hos storfe er blant annet hypoxemi, vasokonstriksjon og nedsatt hjertefrekvens. Det er kun friske kalver som bør sederes med xylazin, og det er viktig at kalvene ligger i brystleie under og etter prosedyren slik at gassutveksling i lungene ikke skal forverres ytterligere. Det er lite sannsynlig at kalvene kan ha utviklet alvorlige bivirkninger etter lokalanestesi eller med en engangsbehandling med meloksikam. Det er også vanskelig å ha formening om årsakene til at kalvene døde med de sparsomme opplysningene som foreligger.

 

Det er åpenbart gjort tilføyelser til journalene etter utskriften datert 07.09.16. I de siste journalene er det angitt at det er gitt 2 ml Xysol® til kalv nr. «F», mens kalv nr. «E» fikk 1 ml Xysol. Derimot fikk begge kalvene 1,5 ml Metacam iflg journalen, utskrift datert 08.11.16. Dette henger ikke sammen med opplysningene om at kalvene skal ha fått 1,5ml Xysol/100kg og 2,5ml Metacam/100kg. Hvis angivelsene i siste journalutskrift stemmer, har veterinær X enten overdosert Xysol® eller underdosert Metacam® til kalv nr. «F».

 

Rettsrådet har ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne gi en vurdering av hva som kan ha vært årsaken til at kalvene døde. Stress i forbindelse med avhorningen eller effekten av xylazin kan ha vært utløsende faktorer for underliggende sykdom. Ut fra de opplysningene rettsrådet har fått seg forelagt, kan rådet ikke konkludere med at veterinæren har opptrådt uforsvarlig da han avhornet kalvene. Veterinær Xs prosedyrer rundt avhorning er i overenstemmelse med veterinærfaglige anbefalinger. Journalføringen er imidlertid mangelfull og ikke i tråd med bestemmelsene i journalforskriften § 4.

 

 

Konklusjon

Veterinær Xs prosedyrer og legemiddelbruk ved avhorning av kalv er i overenstemmelse med nasjonale veterinærfaglige anbefalinger. Rettsrådet har ikke fått forelagt tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne gi en nærmere vurdering av hva som kan ha vært årsaken til at kalvene døde.

 

Journalen er mangelfull og skrevet i ettertid. Det er også gjort tilføyelser i journalen, uten at dette kommer fram i journalen. Dette er brudd på journalforskriften § 4.