Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) er i e-post av 26.05.20 fra eier A bedt om å vurdere veterinær Xs behandling av et føll.
Bakgrunn
Den 22.05.20 kl 23.28 ble veterinær X tilkalt av B (stalleier) til et føll, Welsh sec.C ponni, hoppe, født 21.04.20 med kolikksymptomer. Ifølge veterinær Xs redegjørelse datert 16.07.20 og håndskrevet journal datert 22-23.05.20 hadde symptomene vart om lag en time. B hadde leid føllet og det hadde kommet litt hard avføring. Veterinær X informerte om pris på vaktoppmøte, og at føllet alternativt kunne transporteres til klinikk R på grunn av deres spesialkompetanse på hest. B ønsket ikke dette og veterinær X ankom stallen ca kl 00.15. Ved ankomst stallen ble veterinær X gjort oppmerksom på at B ikke var føllets eier. Føllet fulgte ei hoppe som var til bedekning hos Bs hingst.
Veterinær X undersøkte føllet. Ifølge journalen rullet føllet seg og ble liggende på ryggen, men var våken og alert når det var i stående stilling. Føllet ville ikke die moren. Det hadde hatt diare for 2 dager siden. Temperatur var 38,5 °C, puls ca 100/min, og slimhinner var rosa og fuktige. Kapillærfylningstiden ble angitt til ca 2 sekunder, og ved auskultasjon ble det funnet svake tarmlyder på begge sider av buken. Veterinær X stilte diagnosen kolikk og behandlet føllet med 2 ml meloksikam intravenøst (Contacera vet.) og med ca 2 dl renset parafin forsiktig gitt med tåteflaske. Veterinær X ga B beskjed om å gi føllet 1-2 dl parafin med tåteflaske i løpet av natten og ta kontakt hvis det ble forverring av tilstanden. Ifølge veterinær Xs redegjørelse ble føllet roligere etter behandlingen og la seg ned uten å rulle. B var i kontakt med eier 25.05.20 og føllet var da i fin form. I veterinær Xs redegjørelse av 16.07.20 ble ikke dyreeier kontaktet fordi det var om natten og det ble vurdert til ikke å være en alvorlig kolikk.
Eier klager på:
At parafin ble gitt med tåteflaske, da hun mener at dette kunne føre til at parafinen kunne komme i luftveiene.
At hun ikke ble gitt informasjon om pris og behandling av føllet før i ettertid av veterinær X
At veterinær X ga meloksikam til føllet selv om det var under 6 uker gammelt.
Rettsrådets vurdering
Ut fra symptomer beskrevet i journal og redegjørelse fra veterinær X var diagnosen kolikk sannsynlig. Behandling med smertelindring og parafin var derfor adekvat behandling. Det kan være utfordrende å legge ned nese-svelgsonde på et lite føll. Veterinær X valgte å gi renset parafin med tåteflaske, og ifølge veterinærens redegjørelse drakk føllet normalt fra flasken. Veterinær X ga B oppgave med å gi parafin med tåteflaske i løpet av natten etter å ha forsikret seg om at behandlingsmåten fungerte. Feilsynkning av parafin vil kunne gi en alvorlig pneumoni. Rettsrådet mener dette ikke var en uforsvarlig fremgangsmåte forutsatt at føllet hadde normal svelgrefleks og drakk frivillig av flasken, og forutsatt at veterinær X hadde gitt B tilstrekkelig instruksjon.
I preparatomtalen til Contacera i Felleskatalogen er det kontraindisert å gi legemiddelet til dyr under 6 uker. Dette føllet var 4,5 uker på behandlingstidspunktet. Det er imidlertid gjort vitenskapelige studier som viser at meloksikam både har effekt og har lite bivirkninger på føll. Rettsrådet anser valget av legemiddelsom adekvat.
Veterinær X skriver i sin redegjørelse at X ikke ble gjort oppmerksom på eierforholdet til føllet før X ankom stallen. Veterinær X fikk oppgitt at B var i kontakt med eier av føllet før veterinær X ble tilkalt. Føllets symptomer tilsa at behandling var nødvendig, og rettsrådet mener at veterinær X kan ikke kritiseres for å ha rykket ut og igangsatt behandling uten å ha vært i direkte kontakt med eier. Veterinær X hadde forsikret seg om at B hadde vært i kontakt med eier av føllet og kan således ikke klandres for ikke å ha tatt direkte kontakt med eier i denne situasjonen.
Rettsrådet tar ikke stilling til økonomiske forhold mellom partene.
Konklusjon
Veterinær X har ved sin behandling av kolikk på føll handlet i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.
Rettsrådet anser at opplysningsplikten i dyrehelsepersonelloven § 22 ble ivaretatt.
Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.