Veterinær X, som hadde vakt denne kvelden, undersøkte hunden. Hun konkluderte med at det var normale funn for innledende fødsel, og at fødselskanalen var åpen. Veterinæren valgte å se an om fødselen kunne fortsette normalt, dels fordi bulldog er en rase med større risiko for respirasjonsstans ved narkose, og dels fordi hun hadde vakt i et større distrikt og måtte være tilgjengelig for andre akuttpasienter.
Eier oppsøkte deretter tispas oppdretter som bisto under fødselen. Oppdretter ga opplysninger om at denne tispa er fra avlslinjer som vanligvis føder normalt. Første valp kom ifølge eier kl 01.30. Pga svake veer, ble veterinær X kontaktet ca kl. 03.00, og hunden ble undersøkt av veterinærene X og Y. De valgte å yte manuell fødselshjelp, og ca kl 03.30 ble valp nr 2 forløst. Denne var i live, men døde senere tross behandling med respirasjonsstimulerende middel og munn til munn metode. Valp nr 3 ble forløst ca 04.15, og var i live. Valp nr 4 avanserte litt i fødselsveien, men ble på grunn av svake veer gitt oxytocin og Calci-kel subkutant. Med noe manuell hjelp ble valpen forløst, men var død. Valp nr 5 ble født levende ca. kl 05.45. Den 28.04.11, fire døgn senere, fikk tispa livmorbetennelse og ble behandlet av veterinær Z ved S dyreklinikk. Røntgenbildet som da ble tatt av tispas buk bekreftet at det ikke var flere valper igjen i livmoren.
Eier klager på at det ikke ble foretatt keisersnitt ved konsultasjonen den 24.04.11, og at det ikke ble innledet antibiotikabehandling etter at fødselshjelpen var avsluttet.
Rettsrådets vurdering
Ut fra undersøkelsen av tispa ved R veterinærkontor forelå det etter Rettsrådets mening faglig grunnlag for å se tiden an, og første valp ble også født på naturlig måte. Ved neste besøk var det riktig å vurdere manuell forløsning først, og tiden fram til denne valpen ble forløst var innenfor det akseptable. På dette tidspunkt var det to veterinærer ved veterinærkontoret for å kunne yte hjelp til et evt. keisersnitt. Da valp nr 3 var forløst, tilbød veterinærene å henvise eier til døgnåpen klinikk som kunne bistå under resten av fødselen, men eier avslo dette. Hunden ble behandlet adekvat med véstimulerende legemidler.
Bulldog er en rase som på grunn av sine bygningsmessige trekk ofte må ha fødselshjelp. Både ved manuell fødselshjelp og ved keisersnitt er det en viss påregnelig risiko for at valpene kan dø.
Rettsrådet har ikke grunnlag for å uttale seg om den manuelle fødselshjelpen som ble foretatt var unødig belastende for tispa. Det er noe divergens i opplysningene om tidspunktene underveis, men det totale fødselsforløpet fra 01.30 til ca 05.45 er innenfor det akseptable for fem valper. Manuell fødselshjelp innebærer en viss fare for puerperal infeksjon, og eier fikk opplysninger om dette fra de to veterinærene. Dersom det ikke foreligger tegn på infeksjon, bør man normalt være restriktiv med antibiotikabehandling av ammende tisper som har nyfødte valper. Da tispa likevel fikk livmorbetennelse etter fødselen, ble tispa adekvat behandlet hos en tredje veterinær etter initiativ fra eier.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet mener veterinærene ved R veterinærkontor har handlet faglig forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23, og at de ikke kan lastes for at to av de fem valpene døde.