Rettsrådets uttalelse:
Rettsrådet har mottatt fra forsikringsselskapet G en sak som omhandler veterinærbehandling av drektig hoppe med uterustorsjon. Saken gjelder kaldblodstraver hoppe, ”L” født 1998.
Hoppa ble dårlig og ville ikke ete den 01.03.09. Veterinær X tilså hoppa kl. 14.00 denne dagen. Ifølge sykehistorien ville hoppa legge seg uten å rulle seg, og det var ikke observert avføring. Hoppa var drektig, og det var tre måneder igjen til følling. Veterinær X skrev i sin redegjørelse datert 19.10.09 (vedlagt udatert journal) at hoppa hadde temperatur på 38,1 og jevn puls med frekvens på 55 slag per minutt. Slimhinnene var normale. Ved auskultasjon av buk var det svake, men ikke opphørte tarmlyder. Hoppa ble behandlet med 2,5 liter parafin med nese/svelgsonde. Den fikk smertestillende og betennelsesdempende legemidler (Domosedan®, Vetalgin®, Narcoxyl® og Metacam®). Veterinæren gav beskjed om at hoppa måtte leies. Han sa også at eier måtte ringe på nytt dersom hoppa ikke ble bedre i løpet av dagen fordi X hadde flere akuttpasienter som ventet på besøk. X skriver i journalen at han mente å rektalisere hoppa ved eventuelt neste besøk samme dag.
Hoppa ble ikke bedre og veterinær Y tilså hoppa på nytt klokken 23.00. Den hadde da, ifølge hans journalbeskrivelse datert 15.10.09, temperatur på 38,0, men svettet. Den hadde mildt karinjiserte slimhinner og kapillærfylningstid på 3-4 sekunder, pulsfrekvens på 45 slag/min og nedsatte tarmlyder. Hoppa ble rektalisert, og forholdene var uten anmerkning bortsett fra at cervix/uterus ikke var palperbar i bekkenet. Hoppa ble behandlet med 10 liter + 5 liter Ringer laktat i.v. Det ble lagt ned nese/svelgsonde, og etter hevertering ble det gitt 1 liter 20% Glaubersalt. Det kom da refluks av væske, og behandlingen ble stoppet. Hoppa fikk også Finadyne® intravenøst. Etter dette ble slimhinner og kapillærfylningstid normalisert.
Neste morgen, den 02.03.09, ble hoppa kjørt til R Dyrehospital. Det foreligger ikke utskrift fra original journal, men ifølge redegjørelse datert 22.03.10 fra R Dyrehospital v/ klinikksjef Z, var da hoppa allment påkjent. Den svettet, var ukomfortabel og hadde svak puls med frekvens på 80 slag per minutt og temperatur på 38,6. Slimhinnene hadde endotoksisk rand og kapillærfylningstiden var på 3 sekunder. Hoppa hadde også 3-4 liter illeluktende reflux ved sondering. Hoppa fikk væske intravenøst. Ved rektalundersøkelse fikk veterinæren mistanke om uterustorsjon. Det ble vurdert å legge hoppa på operasjonsbordet på grunn av allmenntilstanden og faren for at andre strukturer i bukhulen var involvert i torsjonen. Hesten ble operert, og det ble funnet en uterustorsjon som ble korrigert. Hesten døde under oppvåkning og ble ikke obdusert.
Selskapet G Forsikring ber Det veterinærmedisinske rettsråd om en vurdering av ”hvorvidt behandlende veterinær har opptrådt ansvarsbetingende ved sin behandling av hoppen ”L”.
Rettsrådet vil bemerke følgende:
Ved undersøkelse av en hest som har kolikk, er det grovt uaktsomt å unnlate å rektalisere hesten dersom det er mulig uten fare for dyret selv eller mennesker som er til stede. Hesten ble ikke bedre, og på grunn av at X var opptatt med operasjon av en annen pasient, var det en annen veterinær, Y, som undersøkte hesten. Da ble hesten rektalisert, men veterinæren påviste ikke unormale forhold ved uterus og behandlet hesten for kolikk.
Ved ankomst R Dyrehospital tidlig neste morgen var hesten tydelig mer påkjent, med høyere puls og illeluktende refluks. Ved R Dyrehospital var veterinærene heller ikke i stand til å diagnostisere børslyng med sikkerhet mens hesten stod oppreist. Under operasjonen påviste veterinæren at hesten hadde børslyng, men hoppa var så påkjent at den døde.
Børslyng hos hest skal være mulig å diagnostisere rektalt. Børslyng gir vanligvis kun moderate kolikksymptomer, og derfor kan det ikke utelukkes at også andre forhold forårsaket dødsfallet. Da hesten ikke ble obdusert, og det ikke finnes beskrivelse fra operasjonen av børens tilstand eller andre forhold som tillå buken, kan Rettsrådet ikke uttale seg om mulige dødsårsaker.
Det er grovt uaktsomt at veterinær X ikke rektaliserte hoppa ved første gangs undersøkelse. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort årsakssammenheng mellom uaktsomheten og det at hoppa senere døde. Veterinæren er derfor ikke erstatningsansvarlig.