Rettsrådets uttalelse:
Saken omhandler en 10 år gammel blandingshund, tispe, L, som viste symptomer på sykdom med anoreksi og nedsatt allmenntilstand. Hunden hadde hatt opphørt matlyst i fire dager da den kom til R Dyreklinikk den 18.09.06. Hunden ble først utredet av veterinær X, men klagen er rettet mot hennes kollega Y ved R Dyreklinikk.
X gjennomførte en klinisk undersøkelse med måling av rektaltemperatur ifølge journal av 18.09.06. Det ble også tatt blodprøve og røntgenbilder av buken. Hunden hadde anemi, men fikk ingen annen diagnose, og ble oppstallet natten over. Eier forsto det slik av samtalen med veterinær Y, da hun hentet hunden, at de hadde ønsket å beholde tispen natten over for å få henne til å spise. Eier hentet hunden på ettermiddagen dagen etter. Regningen ble ikke oppgjort av eier da hunden ble hentet.
Den 25.09.07 oppsøkte eieren S Dyreklinikk med hunden fordi den fortsatt ikke spiste og var blitt slapp og hostet. Hunden ble undersøkt av veterinær Z. Det ble tatt røntgenbilde av bryst som viste en stor uavgrenset tumor ved basis av hjertet. Hunden ble avlivet av dyrevernmessige grunner.
Rådet vil bemerke at det framgår av journalen fra R Dyreklinikk av 18.-19.09.06 at det bare ble tatt røntgenbilder av buken “x-r, abd: en del gass i tarmene ellers u. a.” Rådet har ikke fått seg forelagt røntgenbilder fra R Dyreklinikk, og det er derfor ikke mulig å fastslå om veterinærene ut fra bildene som ble tatt, kunne ha påvist svulsten ved basis av hjertet, dvs om det var mulig å se deler av svulsten på røntgenbildet av buken. Et røntgenbilde av brystet på det tidspunkt kunne ha avslørt tumoren.
Veterinær Y utredet ikke hunden, men han var ansvarlig for hjemsendelsen. Hunden ble hjemsendt uten diagnose. Det er uenighet i saksframstillingen mellom eier og veterinær om eier ønsket å hente den hjem, om det var veterinæren som ville sende en syk hund hjem, eller om veterinæren anbefalte videre undersøkelse og oppfølging. Rettsrådet har ingen mulighet til å kunne avgjøre hvilken av påstandene som medfører riktighet.
I ettertid ser man at hunden hadde en sykdom med svært dårlig prognose. Selv om veterinær X hadde oppdaget svulsten ved første gangs konsultasjon, og funnet hadde blitt vurdert av klinikkens veterinærer, ville det ikke hatt betydning for utfallet.