Rettsrådets uttalelse:
Hannkatten L ble undersøkt ved R Smådyrklinikk 01.07.09 pga tegn til sykdom og urineringsproblemer. Forut for dette hadde katten vært borte fra hjemmet i fem dager, og kom tilbake i påkjent tilstand.
Katten fikk behandling for urineringsproblemet på dyreklinikken med blant annet cystocentese, og operasjonen ble planlagt til dagen etter. Forut for operasjonen ble det ved røntgen konstatert flere steiner i både blære og urinrør. Kattens allmenntilstand og omfanget av urinstein indikerte at tilstanden hadde vært til stede en tid før første veterinærkonsultasjon. Ved operasjonen ble det fjernet 8-9 steiner fra urinblæra, og urinrøret ble forsøkt spylt med kateter uten hell. Lukking av blærevegg ble foretatt med Prolene 3-0 (ikke-resorberbar), delvis avbrutt sutur i to lag. Det ble også foretatt amputasjon av distale del av penis. Dagen etter operasjonen var det delvis passasje i urinrøret, men påfølgende dag var det urinstopp, og katten ble rekvirert til Norges veterinærhøgskole for urethrostomi, noe som ble utført den 05.07.09.
Ved kontroll ved R Smådyrklinikk tre dager senere, den 08.07.09, var tilstanden tilfredsstillende, men den 09.07.09 ble katten oppblåst i buken, og det ble ikke registrert normal urinering. Det ble tappet væske fra buken, og diagnosen peritonitt ble regnet som sannsynlig. Ny kontroll ble foretatt 10.07.09. Intravenøs behandling ble gitt både 09. og 10.07.09 i tillegg til antibiotika. Katten ble fôret med sonde den 10.07.09. Den 11.07.09 var kattens tilstand forverret, og eier oppsøkte S Dyreklinikk som hadde vakt. Blodprøver viste høye nyreverdier, og katten ble avlivet. Det foreligger ikke journal fra dette besøket, men behandlende veterinær skriver i en kommentar etter ”obduksjon” at ”Urin lekker ut mellom stingene i blæra”.
Eier klager i brev til Mattilsynet, Regionkontoret for T, på behandlingen veterinær X ved R Smådyrklinikk ga katten. Hun mener suturen som ble satt den 02.07.09 var for dårlig, slik at suturen senere gikk opp og forårsaket at katten måtte avlives.
Rådet vil bemerke følgende:
Urinobstruksjon hos hannkatt er en sykdom med generelt avventende prognose når den har vart i flere dager. I dette tilfellet forelå ikke bare propper som kunne spyles ut, men det ble påvist flere steiner som ble fjernet operativt. Det ble imidlertid ikke oppnådd full passasje i urethra etter operasjonen. Valg av suturmateriale ved operasjonen er kritikkverdig, mens beskrevet metode synes adekvat. Ved sutur av urinblære bør en unngå å bruke ikke-resorberbart suturmateriale. Prolene™ er en ikke- resorberbar og noe skjærende og stiv tråd. Siden obstruksjonen hadde vart i noen dager da katten kom inn til veterinær, er det lite sannsynlig at blæreveggen og slimhinnen var normale ved operasjonstidspunktet. Ved sutur av en påkjent urinblære som i dette tilfellet, vil det ikke foreligge normale helingsforhold. Veterinæren burde derfor vært særlig aktsom i sitt valg av suturmateriale.
Det at urethra fortsatt var obstruert etter operasjonen ved NVH, og at blæreveggen var påkjent før operasjonen, kan forklare hvorfor det skjedde en urinlekkasje fra blære til buk. Journalen med beskrivelse av den enkle obduksjonen ved S Dyreklinikk angir lekkasje av urin mellom stingene i blæreveggen. Etter Rettsrådets vurdering kan imidlertid veterinær X ikke kritiseres for at hun bare ga symptomatisk behandling og ikke åpnet buken da katten kom til nye undersøkelser etter operasjonen ved NVH.
Urinstein hos katt av et slikt omfang som i dette tilfellet har i utgangspunktet en avventende til dårlig prognose. Det synes som at veterinær X ved R Smådyrklinikk har håndtert kasus på en tilfredsstillende måte preoperativt, men valg av suturmateriale var kritikkverdig. På grunn av kasusets kompleksitet er det imidlertid vanskelig å fastslå om det er årsakssammenheng mellom valg av suturmateriale og det at katten måtte avlives.