Veterinærens ansvar
Hund død i forbindelse med røntgenundersøkelse – klage på veterinærer
Rettsrådets uttalelse:
En seks år gammel golden retriever tispe ble brakt inn til dyreklinikk R den 01.07.07. Hunden hadde pusteproblemer og ville nødig legge seg ned. Tispa hadde blitt sterilisert (ovariohysterektomi) av en annen veterinær tre uker tidligere med opplysninger om blødning til bukhulen etter denne operasjonen. Det var dessuten foretatt et bukinngrep for 1,5 år siden, da det ifølge eier ble tappet væske fra bukhulen. Vakthavende veterinær ønsket røntgen av brysthulen (thorax) og rekvirerte hunden til røntgenavdelingen, der tjenestegjørende kirurg tok imot hunden for videre undersøkelse. Eier ytret ønske om å få være tilstede ved denne undersøkelsen, men dette ble avslått. Sidebildet av brystet viste rikelig med væske i brysthulen. Hunden fikk pustebesvær mens den ble undersøkt, og eieren ble tilkalt. Hunden ble intubert og kunstig ventilert, men til tross for dette døde den på røntgenbordet. Tispa ble obdusert, og det ble påvist alvorlige forandringer i bryst- og bukhule.
Hundens eier klager på at veterinæren på dyreklinikk R ikke forsto hundens alvorlige tilstand, og at tjenestegjørende kirurg ikke lot eieren få være med under røntgenundersøkelsen.
Rettsrådet vil påpeke følgende:
1. Undersøkelse på dyreklinikk R:
Vakthavende veterinær synes å ha foretatt en adekvat klinisk undersøkelse. Det forelå sparsomme anamnestiske opplysninger som anga tidligere problemer knyttet til buk og bukhule. Veterinæren ønsket å undersøke om det eventuelt forelå røntgenologiske forandringer knyttet til pusteproblemene. Ut fra journalen kan det tyde på at veterinæren først ikke vurderte tilstanden som kritisk, men at hun rekvirerte røntgen fordi det var ”personell tilgjengelig” ved klinikk S. Røntgen ville likevel vært et naturlig videre trinn etter en vanlig klinisk undersøkelse. Veterinæren kan kritiseres for ikke å ha oppfattet hvor alvorlig syk hunden var, og fordi hun ikke formidlet dette til eieren og dyrehelsepersonellet som foretok røntgenundersøkelsen ved klinikk S. Imidlertid påvirket ikke dette utfallet.
2.Oppfølging ved klinikk S:
Eiers tilstedeværelse ved forskjellige undersøkelsesprosedyrer må vurderes i hvert enkelt tilfelle, der dyrets tilstand, eierens behov, tidsfaktor, personell- og plasshensyn tas med. Veterinærer og klinikker har varierende prosedyrer for dette, og Rettsrådet finner at klinikk S gir en god begrunnelse for sitt valg i denne saken.
Etter Rettsrådets vurdering hadde personellet som foretok røntgenundersøkelsen ikke mulighet til å oppfatte alvoret i situasjonen ved innledningen av undersøkelsen, og kan derfor ikke klandres for at de ikke forsto at det måtte tas særlige hensyn til hundens tilstand.
Da hunden fikk alvorlige pusteproblemer, valgte personellet å tilkalle eieren, og viste derfor nødvendig empati.
Obduksjonsresultatet viser at hunden hadde flere alvorlige organforandringer. Tilstanden var progredierende og forandringene hadde sannsynligvis utviklet seg over tid. Prognosen ved eventuell behandling på konsultasjonstidspunktet var avventende til dårlig. Det er derfor ikke sannsynlighetsovervekt for at en tapping av væske fra brysthulen ville ha reddet hundens liv. Det at hunden døde under røntgenundersøkelsen, må regnes som et hendelig uhell. Dødsfallet kunne med like stor sannsynlighet ha skjedd under andre omstendigheter der hunden hadde blitt utsatt for håndtering, anstrengelse eller stress av annen årsak.
Rettsrådet finner derfor at veterinærene ikke har handlet uaktsomt ved undersøkelse av hunden.