Meny
Det veterinærmedisinske rettsråd er et offentlig organ oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. Rettsrådets oppnevning, sammensetning og oppgaver er lovfestet i lov av 15. juni 2001 nr 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven).
Det veterinærmedisinske rettsråd er et offentlig organ oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. Rettsrådets oppnevning, sammensetning og oppgaver er lovfestet i lov av 15. juni 2001 nr 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven).
RETTSRÅDETS OPPGAVER
Rettsrådet skal være rådgiver for veterinærmyndighetene i disiplinærsaker, saker om forsvarlig virksomhet og saker av veterinærmedisinsk art. Videre skal rådet stå til disposisjon for retten, påtalemyndigheten, offentlige forsvarere og oppnevnte sakkyndige i veterinærmedisinske spørsmål og dyrevern i forbindelse med sivile saker og straffesaker. Rådet kan også avgi uttalelser og foreta undersøkelser for forsikringsselskaper og andre i saker om forsikring av dyr, dyrehelsepersonells ansvar, handelstvister og andre saker av veterinærmedisinsk eller dyrevernmessig art. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om arbeidsform og ytterligere arbeidsoppgaver, jf ”Reglement for Det veterinærmedisinske rettsråd av 1. august 2012”.
RETTSRÅDETS SAMMENSETNING
Rettsrådet består av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av departementet for en periode på 5 år. Ved oppnevningen skal det tas hensyn til at de forskjellige grener av veterinærfaget, både praktisk og vitenskapelig, blir best mulig representert. Ett av rådets medlemmer med varamedlem, skal være jurist. Av de øvrige seks medlemmene skal fire være dyrehelsepersonell i vitenskapelige stillinger innen relevante fagområder og to ha erfaring fra klinisk praksis. De to sistnevnte oppnevnes etter forslag fra Den norske veterinærforening. Rådet kan innhente uttalelser fra eller tilkalle sakkyndige når den nødvendige kompetansen ikke finnes blant rådets medlemmer. Landbruks- og matdepartementet tilsetter rådets sekretær.
HISTORIKK
Spørsmålet om å opprette et veterinærmedisinsk rettsråd ble tatt opp til behandling på Den norske veterinærforenings årsmøte allerede i 1908. Veterinærene hadde da lenge savnet en sakkyndig instans de kunne henvende seg til når det gjaldt tilfeller av særlig vanskelig art, og erfaring hadde vist at det var behov for en slik sakkyndig instans til å rettlede domstolene i saker vedrørende handelstvister med husdyr, dyreplagerisaker m.v. En så for seg et råd etter mønster fra Det Veterinære Sundhedsråd i Danmark, som ble opprettet i 1851.
Det veterinærmedisinske rettsråd ble opprettet ved Lov nr. 3 av 10. desember 1948 om veterinærer m.v., og rådet trådte i funksjon 1. oktober 1950. Det ble også utarbeidet et reglement for rådet som ga nærmere retningslinjer om rådets sammensetning, beslutningsdyktighet, protokollering og arkivering m.v. Rådet ble oppnevnt av Landbruksdepartementet for fem år av gangen, hadde fem medlemmer med personlige varamedlemmer og en juridisk sekretær tilsatt av departementet. Det har gjennom årenes løp vært visse tilpasningsendringer i reglementet, bl.a. at det ikke skulle være juridisk sekretær for rådet, men i stedet et juridisk medlem (med varamedlem).
Som begrunnelse for å videreføre ordningen med rettsrådet i Lov nr. 75 av 15. juni 2001 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell ble det i Ot.prp. nr 52 (2000-2001) anført at rådet gjennom årene hadde vist sin berettigelse, særlig som et viktig ledd i å løse tvistesaker innen det veterinærmedisinske området. På denne måten er mange kostbare rettssaker unngått. Rådet hadde også vist sin berettigelse ved vurdering av veterinærmedisinske spørsmål og dyrevernspørsmål overfor offentlige myndigheter. Antall medlemmer ble utvidet fra 5 til 7 for å få en bredere faglig representasjon.