Rettsrådets uttalelse:
Saken gjelder hesten L som ble importert fra Tyskland av A sommeren 1998. Med hesten fulgte veterinærattest datert 23.07.98, der det går fram at hesten var klinisk frisk. Hesten ble undersøkt av veterinær X 13.12.98, og fikk diagnosen uspesifikk luftveislidelse. Hesten ble ifølge veterinærens journal undersøkt neste gang 18.01.99 og fikk da diagnosen COPD 1/5: Chronic Obstructive Pulmonary Disease grad 1 (av 5, der 5 er den mest alvorlige). Den ble likevel vaksinert mot hesteinfluensa. X undersøkte hesten for andre forhold enn luftveiene i februar 1999, mai 2000 og august 2001. I forbindelse med at hesten ble forsikret i G forsikringsselskap, foreligger det en attest datert 27.04.99 fra veterinær Y, der det ikke er gjort anmerkninger med hensyn til luftveiene. Hesten ble solgt til B den 26.10.00. Veterinær Z undersøkte hesten den 25.10.00 i forbindelse med salget og skriver i brev av 20.06.02 at det er gjort «normale funn for luftveier». Hesten ble undersøkt ved R Dyrehospital 28.01.01 og viste på dette tidspunkt symptomer på kroniske luftveisplager (ifølge brev fra R Dyrehospital av 04.07.02). Diagnosen var kronisk bronkitt. En måned senere fikk hesten diagnosen kronisk bronkitt/ COPD (ifølge brev fra R Dyrehospital 26.10.02 til eieren).
Rettsrådet er fra saksøkers (A) side bedt om å vurdere følgende to spørsmål:
Har veterinær X overtrådt de plikter han har etter veterinærlovens § 24?
Har veterinær X, med overveiende sannsynlighet, overtrådt de plikter han har i henhold til prinsippet i veterinærlovens § 22, som antas å ha vært gjeldende også før veterinærloven trådte i kraft?
Etter rettsrådets skjønn foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at hesten hadde symptomer fra luftveiene som er forenlige med den generelle faglige oppfatningen av begrepet COPD da den ble undersøkt av veterinær X 18.01.99. Ut fra de forliggende journalutskrifter og den faglige fortolkningen av disse, hadde veterinær X etter rettsrådets mening ikke tilstrekkelig grunnlag for å stille diagnosen COPD 18.01.99. Rettsrådet finner det sannsynlig at lidelsen har oppstått på et senere tidspunkt, før hesten ble undersøkt første gang ved R Dyrehospital den 28.01.01. Rettsrådet har derfor ikke grunnlag for å si at det er noen sammenheng mellom de funn som ble gjort i 2001, og de symptomene hesten hadde to år tidligere.
I sitt brev til rettsrådet av 28.06.04 opprettholder veterinær X diagnosen COPD. Ved dette vil han rammes av brudd på Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 22 og § 24 siden han:
enten har unnlatt å informere hesteeier A om alvorlighetsgraden av diagnosen COPD (prinsippet om opplysningsplikt, § 22)
eller, ikke har journalført alle relevante opplysninger fra undersøkelsen (plikt til å føre ordnede opptegnelser, § 24), da de opptegnelser han har gjort i journalen, ikke gir dekning for diagnosen COPD ifølge den generelle faglige oppfatningen av begrepet.
Dersom X derimot på daværende tidspunkt ikke mente at hesten hadde en luftveislidelse som hadde betydning for framtidig bruk, har han etter rettsrådets oppfatning ikke brutt opplysningsplikten. Det er usikkert hva han mener med anførselen «COPD 1/5» i journalen. Dette kan kun være et notat som anviser en mistanke om at hesten var noe mer tungpustet enn normalt. Det at hesten senere utviklet COPD, kan ikke X lastes for fordi det ikke kan påvises en sammenheng mellom de funn som ble gjort i 2001 og de symptomene hesten hadde to år tidligere.
Spørsmålet om prinsippet i Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 22 gjaldt før denne loven trådte i kraft, er et spørsmål av ren juridisk karakter som rettsrådet vanligvis ikke uttaler seg om.
As anførsler går også ut på at X ikke har etterkommet plikten til å utlevere journalen, jf § 24 femte ledd.
Da X mottok krav om innsyn i Ls journal, var det Lov om veterinærer av 1948 som gjaldt. Denne loven hadde ingen bestemmelser tilsvarende nåværende lovs § 24 om dyreeiers rett til innsyn i egne dyrs sykejournal.
Rettsrådet viser til de alminnelige rettsgrunnsetninger som Høyesterett i Rt 1977/1048 la til grunn for pasientens innsynsrett i egen legejournal (”Sykejournal-dommen”). Etter rådets oppfatning er det liten tvil om at de samme prinsipper må tilsi innsynsrett for registrerte dyreeiere i veterinærjournaler. Rettsrådet vil derfor på dette grunnlag hevde at X hadde en ulovfestet plikt til å utlevere journalen på forespørsel fra A på det tidspunkt han var registrert eier av hesten.
Ut fra sakens dokumenter synes det som om X ikke har etterkommet forespørsel om utlevering av eller innsyn i journalen, og dermed har han brutt denne plikten.
*******
Videre oppfølging av saken der veterinær X stiller spørsmål ved de to siste avsnittene i rettsrådets uttalelse.
Rettsrådets svar:
Rettsrådets svar i brev av 08.03.2005:
Det vises til Deres brev av 10. februar 2005. Brevet og Deres innsigelser ble tatt opp på rettsrådets møte den 1. mars 2005.
Rettsrådet opprettholder at det ut i fra sakens dokumenter synes som om De ikke har etterkommet forespørsel om utlevering eller innsyn i journalen. Om tidligere eier av hesten på et senere tidspunkt har fått fullt innsyn, er et annet forhold.
Det tas til etterretning hvis det er slik at A (dvs kona) alene var eier av hesten. Dette går ikke klart fram av dokumentene fra ekteparet As eller deres advokat. Imidlertid er dette et forhold uten betydning for uttalelsen.
*****
Ytterligere oppfølging: etter følgende spørsmål fra veterinær X
Jeg må derfor be rettsrådet avklare følgende:
Når er det jeg ikke skal ha etterkommet forespørsel om utlevering eller innsyn i journalen og hvilken dokumentasjon legger rettsrådet til grunn for denne påstanden?
Hvilke journaler er det snakk om?
Jeg avventer rettsrådets forklaring på disse to punkter
Rettsrådets svar:
Det vises til Deres brev av 10. mars 2005. Brevet og Deres spørsmål ble tatt opp på rettsrådets møte den 26. april 2005.
Vi viser til brev fra Advokathuset i … datert 6. mai 2004, der A hevder at De på forespørsel i en periode på nesten to år har unnlatt å fremlegge for dem kopi av fakturaer med «tekstdel der det framkommer hva slags veterinærarbeid som er gjort og som ligger til grunn for fakturaene», jf side 3 og 4 i dette brevet, som De tidligere har mottatt kopi av. Slike fakturaer med angivelse av undersøkelse og eventuell behandling er etter rettsrådets mening en del av journalen. Det påstås videre fra A at det i nesten to år manglet svar på henvendelse om opplysninger og dokumenter som De ble henstilt om å fremlegge.
Rettsrådet må forholde seg til den informasjon som foreligger skriftlig. Rettsrådet har ingen mulighet til å foreta bevisopptak eller vitneavhør. Rettsrådet har derfor tatt det forbehold i uttalelsen om at det ut i fra sakens dokumenter synes som om De ikke har etterkommet forespørsel om utlevering eller innsyn i journalen.