Rettsrådets uttalelse:
Ei Tiroler Grauvieh ku ble undersøkt av veterinær X den 28.11.03 i forbindelse med nært forestående fødsel. Det ble ifølge eier ikke funnet tegn til sykdom, og kalven lå riktig. Om morgenen dagen etter startet fødselen, og veterinær Y ble tilkalt og fant at vannet ikke var gått. Han konkluderte med at det var for liten åpning av livmorhalsen. Senere samme kveld ble han igjen tilkalt og undersøkte kua, og han konkluderte i følge brev av 17.12.04 med at kua hadde veer. Åpningen av livmorhalsen var fortsatt ikke komplett, men likevel tilstrekkelig til å dra ut kalven. Kuas fødselveier ble kontrollert etter forløsning av kalven, og antibiotika (uteritorier) ble lagt inn i livmoren. Juret ble undersøkt, og kua hadde da ingen tegn til infeksjon i juret eller andre tegn til sykdom. Dagen etter hadde kua i følge eier vansker med å reise seg, og eier kontaktet veterinær Y for å rådføre seg med han. Temperaturen var da 36,7 og eier kjente ”masse småe harde kuler i høyre bakspene”, og melken var slintret.
Veterinæren rådet eier til å avvente til dagen etter. Da ble veterinær X kontaktet. Hun konstaterte «perakutt paretisk mastitt», og kua ble behandlet med antibiotika, antiflogistika, væsketerapi og oxytocin med hyppig utmelking (redegjørelse av 12.04.04). Dagen etter ble vakthavende veterinær Z tilkalt fordi kua var blitt dårligere, og kua døde under behandling. Z fant at det var blitt koldbrann i kjertelen og tilhørende spene var også hard og blålig av farge. Han konkluderte med «perakutt paretisk mastitt med utvikling til koldbrann i høyre bakkjertel» (ifølge redegjørelse datert 18.04.04).
Ut fra de foreliggende opplysninger kan mastitten ikke tilbakedateres til den 29.11.03, og det er derfor sannsynlighetsovervekt for at mastitten oppsto perakutt tidligst den 30.11.03. Den 30.11 var kua imidlertid i følge eier allment påkjent, hadde problemer med å reise seg, subnormal temperatur og unormalt sekret i juret og «kuler» i spenen. Veterinær Z burde ha forstått at kua var behandlingstrengende og burde ha sett til kua den dagen. Ei nykalva ku med de foreliggende symptomer tilsier etter rettsrådets mening en rask undersøkelse og behandling.
Selv om det er en mulighet for at ei ku med perakutt paretisk mastitt kunne ha vært reddet ved en rask intensiv behandling, er det ut fra forløpet ikke sannsynlighetsovervekt for dette. Rettsrådet kan derfor ikke hevde at veterinæren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt.