I følge journalen ble keisersnittet utført ved et fem cm snitt i linea alba. Ifølge beskrivelsen av operasjonen i ettertid (brev av 17.07.04 fra X til S Dyreklinikk) ble såret etter OVH suturert i hhv peritoneum, fascie og subcutis mhv PDS no 4-0 og 3-0 avbrutt knutesutur, Miralene ™ no 3-0 i cutis (cruciate suturer). Katten ble sendt hjem med «body» som den ifølge eier hadde på hjemme hele tiden. Veterinæren sendte med eier skriftlig rettledning for videre behandling og informasjon om at veterinær måtte kontaktes om det oppstod komplikasjoner.
Om kvelden 16.05.04 merket eier at såret i buken hadde begynt å åpne seg, og til slutt var hele såret åpent, og innvollene hang ut gjennom såret. Eier ringte veterinærvakten som var veterinær Y ved S dyreklinikk, og hun fikk komme inn med katten. Fra vakthavende veterinærs journal av 17.05.04 opplyses det at katten var operert for abdominalt åpent brokk etter sterilisering. Veterinæren fant to synlige hudsuturer og ellers ingen synlige tegn på rester av suturmateriale.
Det er svært uvanlig at suturer som er lagt slik som beskrevet i veterinær Xs redegjørelse i brevet til S Dyreklinikk, sprekker opp etter to dager. Årsaken til at suturene sprakk opp, kan være
1) feil ved suturmaterialene. Dette er mindre sannsynlig siden det var tre ulike materialer i dette tilfelle
2) at knuter løsner (dette får størst konsekvenser ved en enkel fortløpende sutur), eller
3) at katten biter i stykker suturene.
I dette tilfelle var det få rester av suturene da katten kom inn for reoperasjon på S dyreklinikk. Ut fra de foreliggende opplysninger kan en ikke med sikkerhet si hva som er årsaken (e) til at såret sprakk opp, men en kan ikke utelukke at katten har bitt over suturene. Det er således ikke mulig å fastslå en årsakssammenheng mellom operasjonen slik den ble utført, og det at såret sprakk opp. Rettsrådet har derfor ikke grunnlag for å hevde at veterinæren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt.