SAK NR. 1346: UTSTEDELSE AV FAGLIGE ATTESTER OG ERKLÆRINGER – DHPL § 28

Kategori:
118
Dyr:
97
År:
2005
Referansesaker:
SAK NR. 1346: UTSTEDELSE AV FAGLIGE ATTESTER OG ERKLÆRINGER - DHPL § 28

Innklager, veterinær Y, hevder at saken gjelder utstedelse av attest for hest uten at veterinæren selv har undersøkt hesten. Y ønsker at Rådet belyser denne attestutstedelsen ut fra § 28 i dyrehelsepersonelloven Utstedelse av faglige attester og erklæringer.

Veterinær X kaller brevet til advokatfirmaet en uttalelse og ikke en attest. Hun skrev uttalelsen etter en henvendelse fra advokathuset, og det er derfor sannsynlig at hun var klar over at uttalelsen kunne bli brukt i en eventuell rettssak. Rettsrådet ser det derfor slik at uttalelsen går inn under betegnelsen ”faglige attester og erklæringer” i loven.

I brevet presiserer X at hun ikke selv har undersøkt hesten, og at uttalelsen ble gitt på grunnlag av journalutskriftene hun ble forelagt. På bakgrunn av dette har hun i brevets første del gitt en faglig redegjørelse for sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (COPD), og i andre del av brevet har hun gitt en faglig vurdering av grunnlagsmaterialet for veterinær Ys diagnose. Øvrig kommunikasjon mellom veterinær Y og hesteeier er ikke lagt til grunn for Xs vurderinger. Konklusjonen i uttalelsen er beheftet med to viktige forbehold: ”Ut fra journalen er det vanskelig å se at..” og ”Hvis ikke eier har fått annen informasjon enn det som er forelagt her..” Disse forbeholdene tilsier at X åpnet for at det kunne trekkes andre konklusjoner dersom premissene var annerledes, eller hvis det kom fram andre opplysninger enn dem hun var kjent med. I følge loven skal attestutsteder være ”varsom”. Rettsrådet er av den mening at uttalelsen er gjort ”varsom” ved at det er tatt forbehold i konklusjonene ut fra de opplysninger som forelå for attestutsteder. Rådet mener at en veterinær bør være særlig varsom når vedkommende gir uttalelse skriftlig om et dyr han eller hun ikke selv har undersøkt, hvis veterinæren ikke har svært sikker og utvetydig informasjon om kasus, og hvis det ikke er innhentet opplysninger fra begge parter.

Ellers vil uttalelser av denne typen kunne representere en uheldig praksis. Men Rådet har her ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at uttalelsen er et brudd på § 28 i loven.

Brevet er skrevet på Norges veterinærhøgskole (NVH) sitt brevark. Dette betyr at X formelt sett har uttalt seg som veterinær ansatt ved NVH og ikke som privatperson og autorisert veterinær, og NVH gjøres dermed ansvarlig for uttalelsen. Rettsrådet vil henstille til NVH at institusjonen ser nærmere på sine rutiner vedrørende utstedelse av faglige attester og erklæringer i henhold til § 28 i dyrehelsepersonelloven.