Rettsrådets uttalelse:
Tispe av rasen Toy Pomeranian kom til veterinæren 11.7.04 på grunn av fødselsproblemer forårsaket av vesvekkelse (inerti). Veterinæren besluttet å utføre keisersnitt. Operasjonen varte ca. 30 minutter og forløp uten komplikasjoner. Det ble gitt smertestillende medikament under og etter operasjonen, mens antibiotika ikke ble gitt verken før, under eller etter operasjonen. Eier hadde gjentatte ganger uttrykt ønske om at det skulle gis antibiotika til tispa etter operasjonen. Tispa ble sendt hjem, og eieren ble bedt om å ta kontakt dersom hundens allmenntilstand endret seg. Tispa var i følge eieren slapp i tiden etter operasjonen og hadde hatt diaré siste døgn da hun tok kontakt med veterinær 13.07.04. Tispa var svært slapp og hadde kastet opp, og buken var oppblåst og stinn. Ut fra behandlende veterinærs journal var diagnosen akutt bukhinnebetennelse, og tispa fikk antibiotikabehandling, smertestillende legemiddel, væske og glukose. Det ble avtalt at hunden skulle komme til videre behandling og observasjon neste dag. Behandlingen ble videreført den 14.07.04, men tispa døde samme ettermiddag. Obduksjon av hunden dagen etter viste at den hadde dødd av akutt fibrinøs bukhinnebetennelse. Det ble også påvist betennelse og nekrose i livmorveggen og sårinfeksjon i underhuden.
I følge veterinærens journal var tispa ikke allment påkjent før operasjonen, operasjonen forløp normalt, var av kort varighet, og aseptiske rutiner ble fulgt under operasjonen. Likevel fikk hunden infeksjon etter operasjonen. Fra en norsk lærebok som brukes i undervisning av veterinærstudenter ved Norges veterinærhøgskole, angis det: ”Om tispa bør behandles med antibiotika etter operasjonen, bør vurderes på samme måte som ved andre bukinngrep” Hvorvidt antibiotika skal brukes rutinemessig ved keisersnitt hos hund angis forskjellig i utenlandsk veterinærmedisinsk litteratur. I noen lærebøker anbefales både bruk av smertestillende legemidler og antibiotika før og etter operasjonen. I andre bøker er det ikke ansett som nødvendig rutine å gi antibiotika hvis operasjonen er utført etter korrekte kirurgiske rutiner.
På grunn av fare for resistensutvikling blant sykdomsfremkallende bakterier, er man både i humanmedisinen og i veterinærmedisinen tilbakeholden med å benytte antibiotika i tilfeller der det ikke er en klar indikasjon for å iverksette antibakteriell behandling. Fordi bruk av antibiotika er beheftet med en viss risiko for å påvirke valpene negativt, velger mange veterinærer å ikke gi antibiotika i forbindelse med keisersnitt. Ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin, Norges veterinærhøgskole, gis det ikke rutinemessig profylaktisk antibiotikabehandling ved et inngrep som beskrevet i den foreliggende saken. Hvis det foreligger særlige omstendigheter, slik som f. eks. lang operasjonstid (over 1 ½ time) eller dyret er sterkt allment påkjent, vurderes alltid om antibiotika skal gis. Med bakgrunn i at antibiotikabruk i forbindelse med keisersnitt i stor grad er gjenstand for en klinisk vurdering foretatt av hver enkelt veterinær ut fra omstendighetene rundt operasjonen, kan rettsrådet ikke finne grunnlag for å si at veterinæren har handlet uaktsomt da hun unnlot å gi antibiotika.