Rettsrådets uttalelse:
Dansk varmblods ridehest hoppe, L, 11 år, viste symptomer på kolikk om morgenen den 04.05.2003. Veterinær X ble tilkalt og ankom ifølge henne selv kl 12.30. Hun undersøkte hesten, som på daværende tidspunkt ikke hadde tydelige kolikksymptomer og normal temperatur og kapillærfylningstid. Rektalt kjentes forstoppelse i bekkenfleksuren. Hesten ble behandlet med parafin og vann med sonde, Vetalgin® og Becoplex®. Hesten ble ikke bra på tross av behandling, og veterinær Y ble tilkalt. Han oppga at han kom ca. kl.17.00. Ifølge veterinærens journal var hestens temperatur 37,8 oC, pulsfrekvensen 40, respirasjonsfrekvensen 20, og den hadde normale slimhinner, samt nedsatt tarmmotorikk ved auskultasjon over buken. Hesten ble behandlet med Finadyne® og væske intravenøst. Hesten ble ikke bedre, og veterinær Y ble igjen kontaktet og ankom ca kl 19.30. På det tidspunkt hadde hesten fått ca 5 liter væske intravenøst, pulsfrekvensen var 96 og kapillærfylningstiden var normal. Rektalt kjentes ingen unormale forhold. Det ble lagt ned nese/svelg sonde i ventrikkelen med tanke på å tømme en eventuell overfylning, men det kom ikke noe opp. Y rådførte seg med R dyrehospital, som ikke hadde mer å tilføye, og ringte deretter eiers representant. Hesten var da blitt rekvirert til S hesteklinikk av eiers representant. Hesten ble behandlet ved S hesteklinikk, men tilstanden forverret seg og hesten ble avlivet neste morgen. Obduksjonen viste tynntarmsdreining og mageruptur.
Veterinær Y har mottatt erstatningskrav i henhold til § 23 i Dyrehelsepersonelloven, Forsvarlig virksomhet, fordi han ifølge eier handlet uaktsomt da han unnlot å rekvirere hesten videre til S hesteklinikk.
Det er betydelig uenighet i tidsangivelsene mellom veterinær Y og eiers representant. Det er enighet om at hesten ble undersøkt og behandlet tre ganger av veterinær den 04.05.03. Ved behandling av kolikkhester generelt hører det med en grundig undersøkelse av den kliniske allmenntilstand, rektalisering om mulig, og nedsettelse av nese/svelgsonde. Den medisinske behandlingen innebærer væskebehandling ved påkjent allmenntilstand, smertestillende legemidler, og ved forstoppelse, lakserende legemidler.
Ut fra de journalførte opplysninger er det derfor ikke grunnlag for å si at den behandling som ble utført av de to veterinærene er kritikkverdig. S hesteklinikk har, ifølge uttalelse fra veterinær Z, ikke døgnkontinuerlig vakt. Det at det var veterinærer til stede ved denne klinikken den aktuelle ettermiddagen var en tilfeldighet, og veterinær Y kan etter rettsrådets oppfatning ikke lastes for at han ikke henviste hesten dit.
Hesten hadde tynntramsdreining. Dersom en skulle reddet hesten, måtte en ha fjernet de skadde deler av tynntarmen kirurgisk. Prognosen ved tynntarmsdreining er avventende med en overlevelse fra 20-70%. I tillegg har slike pasienter som overlever ofte langtidsproblemer med atoni i tarmen og sammenvoksninger i buken med etterfølgende residiverende kolikktilfeller. Prognosen ved denne type bukkirurgi er bygget på resultater fra internasjonale klinikker, oftest universitetsklinikker med spesialister i kirurgi og fasiliteter for god postoperativ overvåkning.
Slik rettsrådet ser det, hadde ikke veterinær Y tilstrekkelig foranledning til å henvise hesten til S hesteklinikk. Rettsrådet kan derfor ikke hevde at veterinær Y har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt.