Rettsrådets uttalelse:
Dansk varmblods ridehest hoppe ”L” f. 1991 ble innkjøpt som ridehest i februar 2004. I følge klagers beskrivelse ble hesten etter ca. en måned i bruk ”øm i ryggen”, og hesteeier får time på R dyreklinikk for undersøkelse av hesten 16.04.04. Dagen før ble hesten transportert på hestehenger, men etter 6 mil falt/seg hesten ned på hengeren. Den ble urolig da hengeren kom i bevegelse, så transporten ble avbrutt. Den 16.04.04 ble det igjen forsøkt å transportere hesten videre, denne gang med profesjonell hjelp, men det lyktes ikke å transportere hesten stående til R. Hesten ble behandlet med betennelseshemmende legemidler (NSAIDS) av den lokale veterinær. Veterinær X fra R Dyreklinikk ble konsultert og undersøkte hesten der den oppholdt seg midlertidig den 19.04.04. I følge veterinærens journal var hesten øm rundt de to første halsvirvlene og stiv i salleiet bak ved glutealmuskulaturen. Den var øm rundt de to første halsvirvlene og vegret seg sterkt mot å bøye hodet mot venstre. Da hesten ble forsøkt transportert, og bilen ble satt i bevegelse, greide ikke hesten å holde balansen, og etter ca. 30 m var hesten på vei til å sige ned på gulvet i hengeren. Da hesten ifølge vurderingen fra veterinæren ikke var egnet til transport, og verken kunne transporteres til R Dyreklinikk eller hjem til sin faste oppstallingsplass i S, ble den avlivet på stedet. Hesten ble ikke fullstendig obdusert, men veterinæren foretok en begrenset obduksjon for å undersøke om det var brudd på en virvel. Hun kunne imidlertid ikke påvise virvelbrudd.
Hesten var forsikret for kr 50.000 hos forsikringsselskapet F, som ikke vil utbetale dødsrisikoforsikringen, med den begrunnelse at det ikke var dokumentert noe som skulle tilsi at hesten ikke kunne leve videre med sykdomsproblemet. Selskapet hevder videre at det ikke er stilt sikker diagnose som godtgjør at hesten er avlivet av dyrevernhensyn. Hesten ble ifølge forsikringsselskapet heller ikke obdusert for å fastslå årsaken til lidelsen, slik forsikringsvilkårene krever når hesten avlives som følge av sykdom. Videre hevder selskapet at forsikringstaker ikke har konsultert selskapet før avlivning av hesten, noe klager tilbakeviser i sin redegjørelse av 13.12.04.
Det foreligger attest utskrevet 11.02.04. av veterinær Y i forbindelse med kjøpet. Ifølge veterinærattesten fra 11.02.04 er det angitt at ryggen er mjuk og bevegelig og uten ømhet ved palpasjon eller bevegelse. Det ble heller ikke funnet andre tegn til sykdom eller skade. Hesten hadde blitt transportert 2 måneder før hendelsen på hengeren, og det var ifølge veterinær X ingen problemer knyttet til denne transporten. Veterinær X angir i sin redegjørelse av 08.09.04 at hun ser hendelsen som et uhell som inntraff på vei til R Dyreklinikk. Forsikringsselskapet hevdet imidlertid i sitt brev av 16.11.04 at det ikke foreligger dokumentasjon på akutt ulykke under transporten, og at hesten ble avlivet på grunn av transportvansker, ikke fordi den ikke kunne leve videre.
Ut fra de foreliggende opplysninger er det rimelig å anta at hesten under transporten har pådratt seg en skade i nakken som har ført til at den kom i ubalanse og la seg da hengeren kom i bevegelse. Skader i nakken kan føre til trykk på ryggmargen som er smertefulle, og som kan påvirke hestens balanse. Slik veterinærens kliniske funn er beskrevet, finner rettsrådet det derfor overveiende sannsynlig at hesten har pådratt seg en akutt skade under angjeldende transport. Dette har ført til nevrologiske symptomer slik at hesten ikke kunne transporteres videre. Selv ved en fullstendig obduksjon under andre forhold enn de gjeldende, mener rettsrådet det kan det være vanskelig å påvise patologiske forandringer som forklarer de nevrologiske symptomene hesten hadde.
Rettsrådet er av den oppfatning at når skade eller sykdom, slik den er beskrevet, uforutsett oppstår på et sted og under omstendigheter der man ikke kan behandle hesten eller kan få den brakt til behandling uten å påføre den unødig lidelse, skjer avlivningen av dyrevernmessige grunner.