Rettsrådets uttalelse:
Veterinær X innklaget den 29.03.04 A til Mattilsynet på grunn av hennes beskjæring av en Knabstruper hingst f. 2001, «L» og hesten «M». Mattilsynet, Distriktskontoret for … anmeldte den 27.10.04 A til politiet for brudd på dyrevernloven fordi hun gjentatte ganger over en periode på flere måneder hadde beskåret høvene på ovennevnte hester, slik at de ble sterkt bevegelseshemmet. Den 27.12.04 ble det sendt en utvidet anmeldelse på bakgrunn av en sak som Dyrevernnemnda i R hadde behandlet tidligere om en Welsh Ponni hoppe, «N», som i flere år var bevegelseshemmet, og som var beskåret av A. På bakgrunn av klinisk undersøkelse og vurdering av veterinær, ble hesten avlivet.
På bakgrunn av overnevnte saker ønsker Mattilsynet, Distriktskontoret for … en uttalelse fra rettsrådet med
Veterinærfaglig vurdering av konkrete tilfeller av beskjæring og stell av høver på hest.
Mattilsynet ønsker rettsrådets vurdering av nærmere bestemte hester tilhørende to ulike hesteeiere, slik det framgår av Mattilsynets dokumentasjon i brev av 27.05.05.
«L»:
Veterinær X innklaget A til Mattilsynet vedrørende beskjæring av hingsten «L». I sin redegjørelse skrev han bl.a.: «Det var tatt så mye i draktene på bakbeina at det var kun få centimeter igjen mellom balleregion og hjørnestøttene. Lave drakter og noe lengre tå ga et aksebrudd bakover gjennom tåknoklene sett fra siden. Veggen mot hovens såle var raspet ned og således tynn». Videre bemerket han at «hesten var uråd å sko, da skoen ville ligge direkte an mot sålen siden veggen var raspet ned. Hesten gikk som på glør og avlastet forbeina trass i at den her var skodd med såler og pakning».
Veterinær Y foretok en vurdering av hesten datert 02.04.04:
«Ved inspeksjon av høvene var de tydelig lave og understrukne i draktene på alle 4 bein. Alle 4 bein viste brutt tåakse bakover. Det var svakt forøket pulsasjon venstre frambein og moderat forøket pulsasjon høyre frambein, høyre og venstre bakbein. Ved undersøkelse av sålen ble det påvist betydelig tynn såle i drakthjørnene begge bakbein. Her var det tydelig visiteringsømhet og spor etter blodimbibisjon. I tåa bulte sålen nedenfor bærerandsnivå og her fantes ingen spesiell visiteringsømhet. Hesten var verket på en slik måte at såledelen av hoven tok den største belastningen og ikke bæreranden slik det normalt skal være. På stedet var det kun mykt underlag å mønstre hesten på. Den gikk stivt med begge bakbein både i skritt og trav. I tillegg viste hesten 1-2 grader utgangshalthet i trav hfb. Eier kunne opplyse om at en hovbyll hadde drenert seg der før helgen.»
Rettsrådets vurdering:
Beskjæring av høver går i korthet ut på å beskjære sålen minst mulig, men slik at tåaksene sett forfra og fra siden er rette. Videre er det svært viktig at hesten i hovedsak bærer tyngden på veggen og ikke på selve sålen. Dersom sålen er svært tynn, er det vanlig å beskytte den med en såle eller plate under en sko, til sålen igjen har normal tykkelse. Ut fra dette er vedkommende hest feil beskåret på alle fire bein, ved at den er for lav i draktene. Videre er sålen for tynn på alle bein, men dette er best beskrevet på bakbeina der hesten ved undersøkelsen var uten sko. Ut fra de foreliggende opplysninger mener rettsrådet at behandlingen har medført unødig lidelse for hesten og at behandlingen er i strid med dyrevernloven.
«M»:
I journalutskriften av 17.06.04 fra veterinær X beskrives hesten slik:
«Øm og bundet gange ute på beite. Kan virke halt på flere bein. Tydelig forøket pulsasjon på alle fire bein. Verst på hfb + hbb. Egentlig ikke visiteringsøm. Går fortsatt mye bare på sålen, som egentlig ikke skal være direkte bærende for hesten. Meget øm og halt inne på boks og på grus. Meget øm/bunden gange i skritt på gress. Øm og halt på fire bein ved mønstring. (…) Prognose som framtidig holdbar brukshest = dårlig. For dagen 100 % invalidisert».
Rettsrådets vurdering:
Hesten er etter veterinærens vurdering invalidisert på grunn av for kraftig og feil beskjæring. Dette innebærer etter rettsrådets mening at beskjæringen er i strid med dyrevernloven.
Welsh ponny hoppe «N»:
Hesten ble funnet liggende av dyrevernnemnda i R 05.08.03. Etter dette var den til to veterinærmedisinske utredninger og ble også på nytt vurdert av dyrevernnemnda. Hesten hadde vært beskåret i høvene av A. Beskjæringen hadde pågått fra januar fram til november 2003.
Ved undersøkelsen ved S hesteklinikk den 27.11.2003 skrev veterinær Z ifølge journalen at alle fire høvene var forbedret i fasong i forhold til første undersøkelsen. Men ved nærmere inspeksjon kunne en konstatere ekstreme korrigeringer spesielt med rasping av tåvegg inn til den hvite linje og delvis inn i lamellaget. Noe av sålen var så sterkt beskåret i tåpartiet at det nesten ikke fantes dekkende horn på enkelte områder. Hesten ble avlivet.
Rettsrådets vurdering:
Det er etter Rådets oppfatning kontraindisert å beskjære en forfangen hest i sålen i tåpartiet. Dette kan føre til fullstendig invalidisering av hesten. Rasping av veggen inn til den hvite linje er derimot regnet for å være lege artis på kronisk forfangne hester. Det er derfor rimelig å anta at det er en sammenheng mellom den foretatte beskjæringen av hesten og at den var så halt. Likevel vet man av erfaring at kronisk forfangne hester ofte får en akuttisering av sykdommen helt uavhengig av eventuell beskjæring. Rådet vil derfor hevde at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at det er en direkte sammenheng mellom beskjæring av denne hesten og den kliniske tilstanden beskrevet av veterinær Z.
Veterinærfaglig vurdering av Strassermetoden
Metoden er oppkalt etter veterinær dr.med.vet Hiltrud Strasser som blant annet har skrevet boken «Et sunt og naturlig hesteliv». Hun har basert sin behandlingsmåte på hvordan hester i vill tilstand oppfører seg og hvordan høvene fungerer. Hun hevder at den tradisjonelle måten å holde hest på forårsaker mange sykdommer og forkorter hestens livslengde. Ved å beskjære friske hester på hennes måte og la dem gå uten sko, kan sykdommer i bevegelsesapparatet forebygges. Strasser har ved flere anledninger holdt kurs i Norge og har forelest for hesteeiere i beskjæring og stell av høver. Elevene har så (ifølge Mattilsynets brev) praktisert på egne hester. Elevene kaller seg etter endt utdanning Strasser Hoofcare Professional (SHP). Dette er ikke en godkjent offisiell tittel.
Strassermetoden for beskjæring er i bruk blant hesteeiere i Norge. Imidlertid ut fra den kritikkverdige behandlingen som er utført i angjeldende tilfeller av en person som angir at hun benytter Strassermetoden for å beskjære hest, kan rettsrådet ikke på generelt grunnlag uttale seg om Strassermetodens egnethet som beskjæringsmetode for hest. Rådet vil likevel anføre at en så hard beskjæring av en hest uten symptomer på betennelse i hoven, at hesten blør fra sålen og derved er beskåret inn i sensitivt vev, medfører smerte for dyret. Behandling som medfører smerte, bør være absolutt nødvendig for å oppnå en heling eller bedring av en sykelig tilstand. Den må begrenses i tid, og graden av smerte bør være liten, eller smertestillende medikamenter må brukes. Strassermetoden er først og fremst beregnet på forebygging av hovlidelser hos friske dyr, og i de tilfelle en skade eller patologisk tilstand har oppstått hos dyret, mener rettsrådet at tilstanden i høvene skal vurderes av en veterinær med kompetanse innenfor området beinlidelser hos hest. Rettsrådet har ikke kapasitet til å foreta en vitenskapelig utredning om angjeldende metode på generelt grunnlag kan sies å være i strid med prinsipper for god veterinær behandling, eller om den er i strid med dyrevernloven.