SAK NR. 1362: HUND – ØREOPERASJON

Kategori:
119
Dyr:
115
År:
2005
Referansesaker:
SAK NR. 1362: HUND - ØREOPERASJON

Rettsrådets uttalelse:

Newfoundlandshund hann, L f.10.02.01 ble henvist fra R Smådyrklinikk til S Smådyrklinikk til operasjon for ørebetennelse. Den var tidligere operert og behandlet for langvarig problemer med betennelse i ytre øre (otitis externa). Hunden ble operert på S Smådyrklinikk for kronisk tosidig lateral otitis externa fredag 21.01.05. Operasjonen var, ifølge epikrise fra S Smådyrklinikk datert 08.09.05, en ”modifisert Teca (total ear canal ablation) uten bullalaminectomi for å bevare hørsel og samtidig drenasje”. Hunden ble på klinikken til dagen etter. I følge veterinær X gikk hunden fint ut av klinikken og hoppet selv inn i eierens bil. Eieren ble bekymret for hundens allmenntilstand da hunden ikke kom seg på bena igjen hjemme.

Ny veterinær ble kontaktet dagen etter, søndag 23.01.05. Veterinær Y ved T Dyrehospital opererte hunden på nytt samme dag, fjernet 1,5 cm av øregangene på begge sider og skrapte ut begge bullae tympani. Ifølge hans brev datert 04.04.05 var hunden «helt slått ut med åpne sår (4x5cm) ved begge ørene». I følge journalen fra 23.01.05 rant det gult illeluktende sekret ut av begge sårene, og nærmest hele suturområdet på begge sider var revnet. Veterinær X ved S Smådyrklinikk ble ikke kontaktet før inngrepet slik eieren, ifølge hennes opplysninger, hadde bedt om.

Eieren ønsker å få vurdert om hunden ble feil behandlet ved S Smådyrklinikk den 21.01.05.

Av journalen ved S Smådyrklinikk framgår det at hunden ikke hadde symptomer på mellomørebetennelse (otitis media) den 21.01.05. Imidlertid går det ikke fram på hvilket grunnlag denne diagnosen var utelukket. Videre går det ikke fram av journalen hvilke mikroorgansimer som var påvist. Fordi det forelå forandringer i hudpartiene og betennelse i ytre øre, og fordi sårene også tidligere hadde sprukket, var det en økt risiko for at sårene kunne sprekke opp postoperativt.

Ut fra de foreliggende opplysninger kan rettsrådet ikke hevde at veterinær X har opptrådt uaktsomt, verken i at hun opererte hunden, eller slik operasjonen ble utført. Da hunden ble sendt hjem med eieren, hadde den heller ikke symptomer på påkjent allmenntilstand. Det at hunden i ettertid fikk komplikasjoner og infeksjon i såret må regnes som et hendelig uhell.

Rådet vil imidlertid tilføye at en mulig behandling da veterinær Y fikk hunden til etterbehandling, ville være å utføre sårbehandling og drenasje framfor å operere hunden på nytt, og så henvise den til veterinær X for videre oppfølging.