Rettsrådets uttalelse:
Rettsrådet har fått til uttalelse en klagesak angående behandling av et kull (6) valper av rasen Soft coated wheaten terrier, f.29.09.05. En av valpene ble syk (ynket seg, ville ikke die, og var våt rundt halen, analåpningen og på ryggen) den 01.10.05 og døde i løpet av natt til 02.10.05. De andre valpene var også våte bak, og den 02.10.05 ble en syk valp, samt den ene valpen som var død, brakt til veterinær X ved R dyreklinikk. Veterinæren behandlet med antibiotika og kortison og Ringer acetat væske s.c.. Han instruerte også eier A om å fortsette væskebehandlingen på denne valpen og på dem hun hadde hjemme. Veterinæren obduserte den døde valpen og fant ifølge brev av 02.11.05 at ”deler av tarmtraktus, og spesielt tykktarmen var preget av lokale betennelsesreaksjoner av ukjent etiologi.”
Mandag 03.10.05 brakte eier de gjenlevende 5 valpene og tispa til klinikken fordi den ene valpen fortsatt var syk og to til av valpene også var syke. Veterinær Y undersøkte valpene. Den sykeste valpen ble avlivet av dyrevernhensyn ifølge veterinærenes redegjørelse av 02.11.05. De to øvrige syke ble også avlivet, men det er uenighet mellom partene om flere utsagn og om hendelsesforløpet i forbindelse med denne avlivningen. Valpene ble ikke obdusert. Tirsdag 04.10.05 ringte eier klinikken og fortalte at de to gjenlevende valpene også var begynt å bli våte bak. Hun spurte også om det var noe som kunne gjøres for at valpene kunne reddes. Veterinær Y svarte på dette ved å foreslå at eieren brukte preparatet Zoolac® pipetter (et probiotikum til peroral behandling). Eier kom til klinikken der hun kjøpte dette preparatet som hun behandlet de to valpene med. Disse valpene overlevde og er i dag, ifølge eier, friske. Eier ønsker rådets vurdering av om behandlingen valpene fikk var lege artis, og om valpene kunne vært reddet hvis hun hadde behandlet de syke med Zoolac® på et tidligere tidspunkt.
Rettsrådet kan ikke finne holdepunkter for å klandre veterinær X for hans behandling av den ene levende valpen som ble brakt inn til klinikken da han hadde vakt. Antibiotika og væskebehandling er indisert ved mistanke om infeksiøs enteritt hos valper. Veterinæren fulgte også opp behandlingen ved å instruere eieren om væskebehandling av valpene hjemme, og ved å informere neste veterinær om tilfellet da hun skulle på arbeid mandag morgen 03.10.05.
Ut fra de foreliggende opplysninger vil Rettsrådet hevde at det er vanskelig å fastslå hvorvidt avliving av de to valpene var nødvendig på daværende tidspunkt. Nødvendigheten av avlivningen av den tredje og sykeste valpen på grunn av dyrevernhensyn, bestrides ikke av eieren.
Zoolac® er et reseptfritt preparat som kan gis til hunder i alle aldre. Det ville være indisert å forsøke dette på de syke valpene fordi middelet har vist seg å korte ned sykdomstiden hos hunder med diaré, også hos unge valper. De to gjenlevende valpene som fikk Zoolac® overlevde, men det er ikke fastslått hvorvidt dette skyldes behandlingen. Da de avlivede valpene ikke ble obdusert, er det ikke mulig å fastslå årsaken til enteritten.
Nyfødte valper med symptomer som beskrevet her, har generelt en avventende/dårlig prognose. Det er således ikke mulig ut fra de foreliggende opplysninger å konkludere med at valpene kunne vært reddet ved behandling med Zoolac®. At valpene ble sendt til destruksjon og ikke ble obdusert, er kritikkverdig og skyldes i dette tilfellet i stor grad kommunikasjonssvikt mellom eieren og veterinæren som avlivet valpene. Rettsrådet vil likevel hevde at denne svikten i internrutinen ved klinikken ikke har påvirket utfallet av saken.
Rettsrådet finner således ikke at veterinærene har handlet erstatningsbetingende uaktsomt.