Rettsrådets uttalelse:
Mattilsynet, Regionkontoret for … har behandlet en klage fra A på veterinær X i forbindelse med en helseundersøkelse av en hest. Mattilsynet vurderte først klagesaken, men etter at klageren uttrykte misnøye med svaret, ble saken oversendt Det veterinærmedisinske rettsråd for vurdering i henhold til Lov 2001-06-15 nr 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.
Saken gjelder en fullblodshest, vallak, født 1996, «L». Hesten ble undersøkt av veterinær X den 25.05.05 i forbindelse med at en potensiell kjøper, A, ville ha den undersøkt før kjøpet. Hun mente å ha lagt merke til at ”det var noe med venstre forbein, hesten skalv på dette benet og hadde det av og til i en merkelig stilling”. Veterinæren oppfattet det slik at han ble tilkalt for å foreta en generell undersøkelse i forbindelse med kjøp av hesten. Han hadde ingen vesentlige merknader, og A kjøpte da hesten. Hun fant at den ikke passet hennes formål likevel og ville selge den noen måneder senere. Den 24.10.05 ble hesten igjen undersøkt i forbindelse med kjøp/salg, denne gang av veterinær Y. Han fant, i følge journal av 24.10.05, blant annet at hesten hadde «tydelige forandringer i begge forbeins gaffelbånd, disse er av eldre natur». Y har ved telefonisk henvendelse fra Rettsrådet den 10.08.06 utdypet sine funn, og det kom da fram at det hadde vært moderate fortykkelser i stammene på begge gaffelbåndene på frambeina den 24.10.05, og at disse sannsynligvis var av eldre dato. Gaffelbåndene hadde vært noe ømme ved hard palpasjon. Da Y i sin journal beskrev ”tydelige forandringer i begge forbeins gaffelbånd”, relaterte han dette også til palpasjonsømheten i området. Ved begge undersøkelser var hesten haltfri.
På bakgrunn av Ys uttalelse ble hesten ikke solgt, og A innklaget X til Mattilsynet fordi hun mente at han ikke hadde utført en god nok klinisk undersøkelse da han undersøkte hesten i mai.
Mattilsynet ønsket Rettsrådets svar på følgende spørsmål:
Er det sannsynlig at seneskaden burde vært oppdaget ved undersøkelsen foretatt den 25.05.05 av veterinær X? Er det sannsynlig at dette er den samme skaden som veterinær Y påviste den 24.10.05?
Tilfredsstiller veterinær X uttalelse datert 18.04.06 krav til ordnede opptegnelser i henhold til § 24 i Lov 2001-06-15 nr 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell?
Har X foretatt en undersøkelse i henhold til anbefalinger fra hestepraktiserende veterinærers forening og i henhold til Lov 2001-06-15 nr 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell?
1. En gaffelbåndskade i stammen vil i akuttfasen gi hevelse. Over tid reduseres den i varierende grad etter hvor omfattende skaden var. Hesten hadde lidelsen i begge frambein. Kroniske betennelser som gir symmetriske hevelser av moderat grad, kan være vanskelig å diagnostisere. Siden hesten var haltfri ved begge undersøkelsene, var det heller ikke andre vesentlige symptomer fra bevegelsesapparatet. Det kan derfor ikke regnes som en faglig feil å overse en slik kronisk skade. Veterinær Y kjente hestens sykehistorie (jamfør eiers brev av 31.05.06) før han undersøkte den. Det er overveiende sannsynlig at denne skaden forelå ved det tidspunkt da X undersøkte hesten, men de kliniske symptomene på skaden kan vært forskjellig ved de to tidspunktene. Veterinær X kan derfor ikke lastes for å ikke ha oppdaget skaden.
2. Ut fra vedlagte dokumentasjon kan det se ut som om journalen er skrevet i ettertid. Det er derfor vanskelig å svare på om det forelå en journal i skriftlig form fra den dagen veterinær X undersøkte hesten. Veterinæren har utført en undersøkelse av hesten med hensyn på kjøp/salg. Han har i skriftlig form redegjort for sin undersøkelse i sitt brev til Mattilsynet av 07.04.06, og det er sannsynlig at han dermed også har hatt en skriftlig opptegnelse til grunn for denne besvarelsen. Rådet har derfor ikke grunnlag for å uttale at han ikke har ført ordnede opptegnelser slik som dyrehelsepersonelloven krever.
3. En helseundersøkelse kan utføres på forskjellige nivåer, og veterinær X avga en muntlig vurdering av hesten i forbindelse med et kjøp. Det er ikke tilstrekkelig godtgjort at veterinæren fikk i oppdrag å utferdige en skriftlig attest. Imidlertid burde dette ha vært avklart på forhånd. Oppdragets art tilsa ikke nødvendigvis en omfattende undersøkelse i henhold til anbefalinger fra Hestepraktiserende veterinærers forening sin anbefalte norm for kjøps/salgs- undersøkelse.