Rettsrådets uttalelse:
Engelsk setter tispe L, paret seg uønsket 17-18.07.05, og eier henvendte seg til R Dyreklinikk 08.08.05 for å få gitt hunden en abortsprøyte (aglepriston, Alizine®). Eier hevder i sin framstilling datert 27.10.05 at veterinærstudent X sølte ut halvparten av innholdet i sprøyten, men X noterte i journalen at dette dreide seg om et mindre volum på 0,5ml. Dagen etter ble hunden ifølge eier sprøytet med en mindre dose enn den som er angitt for abortinduksjon (0,33ml/kg x 2, med 24 timers mellomrom), men dette angis ikke i noen journalutskrift fra R Dyreklinikk.
Eier hadde senere mistanke om at tispa var drektig på tross av behandlingen. Den 13.09.05 oppsøkte han S Dyreklinikk for drektighetsundersøkelse med ultralyd (ca 56-60 døgn etter paring), og det ble konstatert av to veterinærer, Y og Z, at tispa var drektig med levende fostre. I følge journalutskrift fra S Dyreklinikk datert 13.09.05, ble det antydet overfor eier at tispa mest sannsynlig ville nedkomme i løpet av en uke. Eier tok deretter kontakt med veterinær Æ ved R Dyreklinikk og informerte henne om at tispa var drektig, og at han skulle på jakt og ikke kunne ta seg av tispe og valper. Veterinæren tilbød seg å passe hund og valper til de var leveringsklare.
Den 22.09.05 (omtrent ved fullgått drektighetstid, 63-67 dager) ble eier kontaktet av veterinær Æ, som spurte om han hadde fått tatt røntgen av hunden, noe han sa at han ikke hadde. Den 07.10.05 (ca. 10-12 dager over normal drektighetstid) ringte veterinæren igjen eier og spurte om det samme, og eier svarte benektende. Det hadde på daværende tidspunkt ikke blitt født noen valper. Eier ønsket da å hente hunden. Den 11.10.05 informerte veterinæren eier om at det ikke var påvist valper på et røntgenbilde som hun hadde tatt den dagen eier leverte hunden (dette bekreftes av Æ i redegjørelse datert 30.11.05). Den dagen eier leverte hunden, var 13.09.05 ifølge journal fra R Dyreklinikk, mens røntgenbildet er datert 13.10.05. Eier hentet hunden 11.10.05 hos Æ. Da han hentet henne var tispa var ifølge eier sterkt redusert i vekt. Dette bestrides av Æ i brev av 30.11.05 da hun viser til journaler som viser at hunden veide nøyaktig det samme som da den fikk abortsprøyte den 08.08.05. Eier kontaktet da veterinær Z ved S Dyreklinikk som hadde foretatt ultralydundersøkelsen, og fortalte henne om resultatet. På begjæring fra eier ble hunden avlivet ved S Dyreklinikk den 13.10.05. Hunden ble ikke obdusert. Den 14.10.05 fikk eier utlevert røntgenbildet fra R Dyreklinikk.
Mattilsynet fant grunn til å inspisere datamaskinen til R Dyreklinikk for å kontrollere journalens notoritet og innstillingene i dataprogrammet Prof Vet. Mattilsynet konkluderte med at ingen endringer var foretatt i journalen. Rettsrådet vil bemerke at det i alle skjermbildene framkommer at journalen er ajourført 14.10.05.
Den mengde aglepriston (AlizineÒ) som ble gitt ved R Dyreklinikk, er innenfor sikkerhetsmarginen for aglepriston (0,5 ml svinn av en total dose på 6,6ml). Dosen er derfor tilstrekkelig til å kunne gi abort. Hunden fikk også sprøyte 24 timer senere. AlizineÒ regnes som 98% sikker for å indusere abort før dag 30 i drektigheten, men sikkerheten reduseres til ca 95% etter dag 35. Ut fra paringsdatoen 18.07.05 var tispa ca. 20 dager drektig da den ble sprøytet. Rådet vil bemerke at det er mulig å feiltolke ultralydfunn hos en drektig tispe selv så sent i drektigheten. Røntgenfunn tatt på det samme angjeldende tidspunkt i drektigheten, skulle gi et sikkert svar dersom riktig paringstidspunkt og riktig røntgentidspunkt er oppgitt. Røntgenbildet som er forelagt Rettsrådet, viser ingen fostre, men på grunn av manglende overensstemmelse mellom dato angitt i journalen og dato på røntgenbildet, kan det ikke tillegges vekt. Det er derfor ikke mulig ut fra foreliggende opplysninger med sikkerhet å vite om tispa var drektig den 13.09.05.
Rådet vil videre bemerke at det, ifølge opplysninger innhentet fra firmaet som har utviklet og selger journalsystemet Prof Vet, foreligger teknisk mulighet i dette journalsystemet for å endre journalene, slik programmet var innstilt ved R Dyreklinikk. Rådet mener journalene ved R Dyreklinikk er endret i ettertid, men har ikke mulighet til å vurdere motivet for eller omfanget av dette og hvilken betydning det har i saken.
Det er stor uenighet om saksframstillingen på flere punkter. Det er ikke mulig for Rettsrådet å angi sannhetsinnholdet i partenes framstillinger, da det er utenfor Rådets myndighet å oppta bevis. Videre synes det som om kommunikasjonen mellom de to klinikkene var svært begrenset.
Opplysningene i saken gir derfor ikke grunnlag for at Rettsrådet kan tilrå noen reaksjon etter Dyrehelsepersonelloven.