Rettsrådets uttalelse:
Schæferhund, hann, f. 23.09.97 L dro litt på venstre bakfot rett før jul i 2005, og eier mente haltheten kunne ha sammenheng med et uheldig innsprang i bil fra glatt underlag noen dager tidligere. Den 25.12.05 skled hunden i en trapp og ble deretter mer halt. Eieren, A, oppsøkte veterinær X på R Dyreklinikk den 04.01.06 for å få haltheten undersøkt. Veterinær X konstaterte skade i kneleddet på hundens venstre bakfot. Ifølge veterinærens journal av 05.01.06 ble diagnosen korsbåndsskade (ruptur cran.lig.cruciata) stilt. Det ble tatt røntgenbilder som viste betydelige arthroseforandringer i kneleddet. Hunden ble operert for korsbåndsskaden den 11.01.06. Ved operasjonen ble det påvist ”store masser med forkalkning også øverst i glideflaten i fura proximalt på femur. Alt dette ble fjernet.” (journal av 11.01.06). X beskrev operasjonen nærmere i sin redegjørelse av 05.02.07. I denne presiserer han at det ble røntgenologisk påvist ”betydelige arthroseforandringer i leddet før operasjonen”. Videre ble det beskrevet at ”det ble langs Crista Throchlea femoris fjernet store mengder med brusk/beinpåleiringer. Det samme gjaldt i proximale del av Fossa Trochlea. Arthroseforandringene var betydelige”. Hunden ble behandlet med smertestillende og betennelseshemmende legemidler og antibiotika før operasjonen og fikk antibiotika til videre behandling hjemme. Det er ikke angitt i journalen om hunden fikk smertestillende legemiddel med hjem etter operasjonen.
Eier hevder i sin redegjørelse at han fikk mangelfull informasjon om hvordan hunden skulle behandles etter operasjonen. Den var fem grader halt ved første kontroll 26.01.06, og den hadde feber og hevelse (flegmone) i underhuden i området rundt venstre kneledd. Hunden ble ikke bedre til tross for ny antibiotikabehandling, og leddbetennelse ble konstatert i kneet (purulent arthritt) den 30.01.06. Feberen vedvarte, og tilstanden viste liten eller moderat bedring, til tross for behandling med antibiotika ved kontrollene 30.01, 16.02, 28.02 og 20.03. Ved siste kontroll ble det angitt i veterinærens journal at han vurderte reoperasjon med forutgående bakteriologisk undersøkelse av leddvæsken fra kneleddet.
Den 27.03.06 kontaktet eieren imidlertid S Dyreklinikk for å få en ny vurdering av hunden. Veterinær Y tok røntgenbilder av kneet og konstaterte alvorlige skader i leddet. Kneleddet ble spylt og renset flere ganger uten bedring, og den 02.04.06 ble hunden avlivet. Den ble obdusert ved Veterinærinstituttet, og det ble blant annet stilt diagnosene arthritt og periarthritt purulent, venstre kneledd, samt arthrose leddbrusk venstre kneledd og diverse flegmoner og fistler i underhud.
Det forelå utbredte patologiske forandringer (arthrose) i kneet da hunden skadet korsbåndet. Det synes som om eier ikke har blitt gjort tilstrekkelig oppmerksom på hvor store forandringer det var i leddet da hunden ble operert og hvilken betydning dette hadde for prognosen. Ifølge operasjonsbeskrivelsen i journalen og senere redegjørelse fra veterinær X synes operasjonen å ha foregått lege artis. Rådet finner imidlertid grunn til å påpeke en meget klanderverdig etterbehandling med mangelfull informasjon til eieren. Veterinær X burde ha gjennomført en grundigere undersøkelse allerede ved første kontroll for å fastslå opphavet for betennelsen. Han forsto dette den 30.01, men hunden fikk likevel deretter bare generell antibiotikakur, noe som ikke er tilstrekkelig som eneste behandling ved en purulent leddbetennelse. Det forhold at hundens allmenntilstand var så dårlig, bl.a. med feber på 40 grader, burde utløst en langt mer offensiv behandling fra veterinærens side.
En operasjon for korsbåndsskade innebærer en risiko for komplikasjoner, og en leddinfeksjon kan regnes som et hendelig uhell selv om operasjonen er utført lege artis. Da veterinæren konstaterte infeksjon i leddet den 30.01, burde han ha satt i gang en langt mer offensiv behandling. Som resultat av mangelfull informasjon, manglende oppfølging etter operasjonen og utilstrekkelig etterbehandling, ble hunden påført unødig lidelse og eieren betydelige merkostnader. Rådet mener derfor at veterinæren har handlet uaktsomt.
En postoperativ infeksjon vil medføre en dårlig prognose. Det er derfor usikkert om en korrekt etterbehandling ville medført at hunden ble restituert. Rådet finner derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå klar årsakssammenheng mellom veterinærens handlemåte og det faktum at hunden måtte avlives.