SAK NR. 1403: HUND- SÅRSKADER

Kategori:
119
Dyr:
115
År:
2007
Referansesaker:
SAK NR. 1403: HUND- SÅRSKADER

Rettsrådets uttalelse:

En ni år gammel Japanese chin, L, ble brakt inn til R Dyreklinikk på kvelden 13.02.07. Ifølge anamnesen hadde hunden ikke vært i form de siste dagene. Ved oppfølging påfølgende dag, ble et eldre, mulig bittsår i høyre lår oppgitt som årsak til de mer akutte problemene hunden hadde i høyre bakpart. Utover dette hadde hunden ifølge journal av 13. og 14.02.07 flere problemer av kronisk karakter, som indikerte at det var behov for en grundigere utredning. Veterinær X ved R Dyreklinikk har i brev av 12.06.07 forelagt saken for Rettsrådet fordi hundeeieren, A, ikke er villig til å betale for de totale kostnadene ved behandlingen på grunn av påstand om feilbehandling.

Ifølge journalen fra R Dyreklinikk var hunden allment påkjent med omfattende sårskader i huden, som trolig ville kreve langvarig behandling. Omfanget av dette ble vurdert av behandlende veterinær, og igangsatt behandling synes å ha vært adekvat. Det er ikke noe ved journalen som tilsier overdreven bruk av varme, slik det er antydet fra S Veterinærkontor, der det i journalen står: ”..brannsår etter varmeteppe eller lignende”. Imidlertid skriver veterinær X i brev av 16.03.07, 3. avsnitt: ”Vi stiller oss uforstående til anklagen om at vi har forbrent huden. Vi informerer om at vi ikke har elektriske varmeelementer i klinikken». Rådet kan dermed ikke legge til grunn at det har vært brukt varmeteppe. Det er for øvrig uvanlig at slike tepper medfører forbrenninger. Basert på vedlagte opplysninger og journalutskrifter har hunden etter Rettsrådets mening fått en adekvat behandling ved R Dyreklinikk.

Et sykdomstilfelle forandrer seg i løpet av behandlingstiden. Såret var under heling på det tidspunkt hunden kom til S Veterinærkontor. En veterinær som overtar en pasient et stykke ut i sykdomsforløpet, kan ikke med sikkerhet vite hvordan tilfellet presenterte seg ved behandlingsstart. Det hadde derfor vært ønskelig at S Veterinærkontor hadde etterspurt bakgrunnsinformasjon da klinikken overtok pasienten, siden de var kjent med at den hadde vært behandlet hos annen veterinær tidligere. Veterinærene ved S Veterinærkontor burde dessuten respondert raskere på en henvendelse fra sin kollega ved R Dyreklinikk. Dersom dette hadde vært gjort, kunne en unngått at eier fikk inntrykk av at hunden var feilbehandlet og påført brannsår da den var på R Dyreklinikk.

Eieren ønsket et overslag over hva behandlingen ville koste, noe hun hevder ikke å ha fått. For øvrig har Rettsrådet ikke andre opplysninger om dette enn at eieren hevder at hun mottok en regning den 14.02 som viser kr. 6.372, og at det står i journalen fra 20.02 (en uke etter behandlingsstart) at eieren da fikk et prisoverslag. Rettsrådet kan ut fra de foreliggende opplysninger ikke fastslå om det har vært en tilfredsstillende kommunikasjon om omkostningsspørsmålet. Eieren burde ha fått en prisantydning på et tidlig tidspunkt. Det hadde vært ønskelig at veterinæren hadde lagt fram mulige behandlingsalternativer og prognoser, der også avliving burde inngå i vurderingen.

************************

Etter Rettsrådets uttalelse i denne saken ble det framlagt nye opplysninger fra eier om bruk av varmeelementer. Etter amnodning fra Rettsrådet beskrev veterinæren ved R Dyreklinikk bruken på følgende måte: ”Vi har varmeplater i klinikken som blir varmet i mikroovnen. Alle vår pasienter får slike når de er oppstallet når det er kaldt. De er aldri i direkte kontakt med dyrene, og de er heller ikke så varme at de kan brenne seg på dem. Det er for at dyrene skal være lune. Som dere ser ut i fra journalen dreide det seg om en pasient som hadde store hud/pelsfrie områder, hun frøs veldig og trengte å holdes varm. Eier fikk ikke med seg varmeplate hjem for behandling, men for ikke å bli kald på veien hjem”.

Disse opplysningene medførte av Rettsrådet tok saken opp til ny behandling og avga følgende tilleggsuttalelse:.

Rettsrådets tilleggsuttalelse:

Rådet har fått seg forelagt nye opplysninger om at det var benyttet varmeelementer av den typen som varmes i mikrobølgeovn. Ut fra de foreliggende beskrivelser og bilder av hunden, kan det ikke utelukkes at skadene kan skyldes bruk av varmeelementer, men slik bruken er beskrevet av veterinæren i brev av 14.11.07, kan ikke Rådet konkludere med at det er årsakssammenheng mellom skadene og varmeelementene. Imidlertid er det kritikkverdig at disse opplysningene ble utelatt i veterinærens saksfremstilling i brev av 16.03.07 til S Veterinærkontor.