SAK NR. 1414: TAP AV FØLL – ERSTATINGSSAK

Kategori:
119
Dyr:
97
År:
2008
Referansesaker:
SAK NR. 1414: TAP AV FØLL - ERSTATINGSSAK

Rettsrådets uttalelse:

Det veterinærmedisinske rettsråd har fått til uttalelse en erstatningssak av eldre dato i brev datert 28.11.07 fra skadelidtes advokat. Veterinær X mottok krav om erstatning 01.01.06 to år etter skaden og leverte sin skademelding den 15.01.06. Saken omhandler behandling av drektig fullblods hoppe, L, og hennes føll.

Eierens advokat har stilt 3 spørsmål til Det veterinærmedisinske rettsråd:

Fikk hoppa adekvat oppfølging fra veterinær før under og etter føllingen?
Fikk føllet adekvat oppfølging av veterinæren?
Er det årsakssammenheng mellom det faktum at føllet måtte avlives og eventuell mangelfull behandling av hoppe og føll?

Rådet har følgende bemerkninger til disse spørsmålene:

1. Det framgår av det skriftlige materialet at eieren var bekymret for juret på hoppa fra ca. 1 måned før følling 20.04.04. Veterinær X undersøkte hoppa da og i tiden rundt følling uten å finne noe bemerkelsesverdig ved juret og heller ikke ved sekretet.

Ifølge en annen veterinær, Y, hadde hoppa så kraftige symptomer (med hevelse og ømhet), da den ankom hennes klinikk den 27.04.04, at hun mente den hadde mastitt før eller like rundt følling.

Rettsrådet vil bemerke at hoppa på tidspunktet før eller like rundt følling ikke var allment påkjent, og det er normalt med noe sekret fra spenen dagene før følling hos hoppe. Eieren oppdaget litt rødfarge på melken like etter fødsel, men det kan normalt være litt blod i melken hos hoppe. Det var tre forskjellige veterinærer hos hoppa like rundt følling. Ingen av disse har kommentert at det forelå noe unormalt ved juret, og alle tre har kommentert i sine redegjørelser at de har vært til stede mens hoppa ble melket. Veterinær Y har ikke lagt fram resultat av bakteriologi av sekretet fra den venstre kjertelen, så det er grunn til å tro at hennes diagnose er basert på kliniske symptomer da hoppa kom til klinikken.

Rettsrådet finner det derfor ikke sannsynliggjort at hoppa hadde mastitt før, under og like etter følling. Rettsrådet mener videre at hoppa fikk adekvat behandling både av X, Z og Æ.

2. Nyfødte føll er avhengig av rask tilgang på råmelk like etter fødsel. Innenfor de første 24 timene ble føllet tilsett av tre veterinærer. Hoppa ble beroliget og melket og føllet ble gitt råmelk.

Likevel ble føllet sykt med symptomer på infeksjon tre dager etter fødsel. Sentralt her er hvorvidt føllet burde ha fått intensiv væsketerapi. Journalen til X er sparsom med hensyn på hvordan føllets allmenntilstand var etter den 23.04.04. Veterinæren kan således kritiseres for ufullstendig journalføring. Det er likevel rimelig å anta at det har skjedd en bedring fra dag til dag slik veterinæren anfører i journalen, siden han har fastholdt samme behandling. Men med så ufullstendig journal har Rettsrådet et dårlig grunnlag for å vurdere endringer i føllets allmenntilstand fra dag til dag, og dermed om behandlingen burde ha vært mer offensiv og om føllet skulle ha vært hospitalisert på et tidligere tidspunkt.

En infeksjon hos et tre dager gammelt føll er alvorlig, men ikke uvanlig. Infeksjonen kan føllet ha hatt med seg fra fødselen, eller den kan ha kommet fordi føllet fikk for lite antistoffer gjennom melken. Det er anmerket av eieren at det rant melk fra juret før følling. Det er kjent at prepartum melkelekkasje kan medføre tap av immunoglobuliner. For lite immunoglobuliner kan også skyldes at hoppa ikke dannet tilstrekkelig med immunstoffer i melken. Stress hos føllet knyttet til den voldsomme avvisningen fra hoppa kan også ha vært medvirkende årsak til en eventuell immunsvikt. Infeksjonen kan også skyldes at de aktuelle bakteriene var så virulente at føllet, selv med normal immunologisk status, ikke ville ha unngått infeksjonen. Hygieniske forhold på stedet, renhold av utstyr og flere miljøforhold kan også ha betydning.

Rettsrådet mener at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at føllets sykdom tre dager etter fødsel skyldtes mangelfull oppfølging fra veterinær, og at utviklingen av føllsyken må sies å bero på et hendelig uhell.

3. Ut fra det foregående må svaret etter Rettsrådets skjønn bli nei. Det forligger derfor etter Rettsrådets oppfatning ikke grunnlag for erstatningsansvar for veterinær X.