Sak 1425
Dyrehelsepersonelloven
Hund med svulst – klage på veterinær
Rettsrådets uttalelse:
En 10 år gammel golden retriever tispe L ble bragt til R Dyreklinikk 29/9-2006 pga nedsatt allmenntilstand og problemer med å gå. Ved tidligere besøk i juli samme år, ble det påpekt at hunden hadde en kul på venstre side. Eier mente at denne kulen hadde vokst noe, og dette ble bekreftet av veterinæren den 29/9. Det ble fra klinikkens side foreslått CT-undersøkelse, noe eier samtykket i. Pris på CT-undersøkelse ble ikke oppgitt.
CT med kontrast ble foretatt den 6/10 ved klinikkens avd. på S. Ifølge klinikkens journal ble det i milt påvist ”et punkt med opptak av kontrast sirkulært midt i milten. Størrelse 1×1 cm”, samt svulst venstre side og en ”runlig struktur” på høyre side abdomen. CT-bilder ble sendt til USA for vurdering, men de dannet ikke grunnlag for noen faglig konklusjon. Kostnader for utførte tjenester var til da ca. 8000,-. Klinikken foreslo operasjon, med fjerning av kul, explorativ laparatomi og evt. fjerning av milt. Kostnad ble antydet til ca. 15.000,-, evt. mer.
Eier valgte å fremstille hunden for en annen klinikk, og ifølge journal fra T Dyreklinikk ble hunden undersøkt den 18/10-2006, og operert den 19/10, hvor kulen, diagnostisert som lipom, i venstre flanke ble fjernet.
Rettsrådet mener at følgende prosedyre vil være naturlig ved utredning av en slik pasient:
Klinisk undersøkelse samt biopsi i form av finnål eller uttak av større vevsprøve
Blodprøver og evt urinprøver for å kartlegge hundens nedsatte allmenntilstand, samt for å vurdere evt. risikomomenter med hensyn til anestesi av en så gammel hund
På bakgrunn av biopsi-svar, benytte nødvendige undersøkelsesmetoder for å fastslå alvorlighetsgrad og evt. metastaser
Ut fra all informasjon samt eiers ønsker, foreslå relevante behandlingsalternativer, med forhåndsinformasjon om kostnader
CT- undersøkelser kan være av stor verdi i veterinærmedisin, men i foreliggende sak mener Rettsrådet at det var unødvendig å foreta CT med kontrast, på et så tidlig tidspunkt i utredningen. Likeledes mener Rettsrådet at behandlingen skissert av veterinær X ikke sto i forhold til hundens symptomer. Eier burde ha fått mer detaljert informasjon om undersøkelsesmetoder, mulige diagnoser og aktuelle behandlingsalternativer. Det er også kritikkverdig at prisen på undersøkelsesplanen ikke ble opplyst til eier på forhånd. Rettsrådet mener derfor at vet. X har handlet i strid med § 22 i lov om dyrehelsepersonell.
Rettsrådet har forholdt seg til veterinærfaglige uttalelser fra vet. X, som må anses for å være ansvarlig veterinær overfor eier i saken. Det bør påpekes at Y ved R Dyreklinikk omtales som veterinær, og at innledende undersøkelse 29/9-2006 ble utført av ham. Y ble autorisert som veterinær først 3/7-2007 og har ikke hatt noen form for autorisasjon eller lisens før denne dato. På alle kvitteringene (6 stk) i tidsrommet 23.06.2006 til 20.10.2006 står det ”Deres hund L ble i dag behandlet ved R Dyreklinikk av veterinær Y”. Rettsrådet mener Y med ovennevnte har brutt dyrehelsepersonelloven § 16, som forbyr andre enn de som har autorisasjon eller lisens å benytte tittelen ”veterinær”.
Veterinær Xs oppførsel og kommunikasjon overfor dyreeier i form og innhold synes ikke å være i tråd med akseptabel kundebehandling. Utover dette mener Rettsrådet det er naturlig at Den Norske Veterinærforening uttaler seg om denne delen av saken i lys av foreningens yrkesetiske regler.
Dyreeier har bedt Rettsrådet om en uttalelse vedrørende prisnivået på veterinærtjenester. Rettsrådet uttaler seg imidlertid ikke om nivået på prisene på veterinærtjenester. Vi henviser i denne sammenheng til lov 11.06.1993 nr 66 om pristiltak, som i § 2 sier det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige, og at det heller ikke skal kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser. En kunde som mener at ovennevnte bestemmelse ikke er overholdt, kan bringe saken inn for rettsapparatet.
Når det gjelder opplysningsplikt for priser på tjenestene, har alle som driver med salg av tjenester til forbruker – herunder veterinærer – plikt til å informere om priser på tjenestene. Dette følger av forskrift 28.11.1997 nr 1382 om prisopplysning for tjenester, som i § 3 sier at så langt det er praktisk mulig, skal den ervervsdrivende opplyse om prisene for de tjenestene som utføres. Prisinformasjonen skal gis ved prisoppslag eller ved at prisliste er utlagt på det stedet der tjenesten vanligvis bestilles, slik at informasjonen er lett synlig for kunden.
Dersom kunden mener at opplysningsplikten ikke er overholdt, kan saken bringes inn for Forbrukerombudet, som i tilfelle kan forelegge saken for Markedsrådet.