Rettsrådets uttalelse:
Den 14.04.08 kl. 09.30 ringte A til veterinær X om en kaldblods traver, 18 år, Pilgrim, som hadde nedsatt matlyst og tendens til diaré. Veterinær X forstod det ikke slik at besøk var ønsket umiddelbart. I løpet av dagen var A og B flere ganger i kontakt med veterinærer ved R Veterinærklinikk på telefon. Ved 16.30-tiden ringte B veterinær X og informerte ham om at hesten var blitt dårligere. Veterinær X reiste da umiddelbart og ankom ca kl 17. Da han ankom, lå hesten på bakken med symptomer på store magesmerter. Etter å ha gitt hesten smertestillende legemiddel (Finadyne®), kom hesten seg på bena og lot seg føre inn i boksen der den igjen la seg ned. Veterinæren tilrådde at den enten måtte hospitaliseres eller avlives. Han hadde ikke med utstyr for behandling. B ønsket at hesten skulle transporteres til R Veterinærklinikk.
Veterinæren gav hesten smertestillende legemiddel igjen (MetacamÒ) og reiste fra gården. Det foreligger ingen journal fra dette sykebesøket, men ut fra veterinærens forklaring var hesten liggende på boksen da han reiste. Dyretransporten var tilgjengelig, men hesten var da så dårlig at den ikke kunne transporteres. Kort tid etter ringte B veterinæren og sa at hesten var avlivet, og klinikkbesøket ble avbestilt.
Ut fra de skriftlige referatene fra kommunikasjonen mellom A, B og veterinær X kan det synes vanskelig å klandre veterinæren for at han ikke rykket ut ved første gangs telefonhenvendelse. Gjentatte henvendelser til R Veterinærklinikk burde imidlertid ut fra en veterinærfaglig vurdering ha utløst en utrykning til pasienten på et tidligere tidspunkt. Det er overveiende sannsynlig at hesten kunne ha vært reddet ved et tidligere besøk. Imidlertid har flere veterinærer vært involvert i kommunikasjonen med stallen, og det er usikkert om disse veterinærene har kommunisert seg imellom. Rettsrådet har derfor ikke grunnlag for å vurdere i hvilken grad tilstandens alvorlighet er formidlet til veterinærene.
Rettsrådet mener veterinær Xs arbeid på stallen kan kritiseres på flere punkter:
Manglende utrustning for å gjennomføre vakt-besøk/akuttsituasjoner ved utrykningen
Mangelfull undersøkelse/statusvurdering og behandling
Initiering av transport av en liggende, syk hest
Forlate en syk hest uten å forsikre seg om at den fikk adekvat behandling
Mangelfull journalføring
På bakgrunn av disse forhold mener Rettsrådet at veterinæren har handlet uaktsomt.
Da hesten ikke ble obdusert, er den eksakte diagnosen ukjent. Det er likevel rimelig å anta at da veterinæren ankom, var sykdomsforløpet så framskredet at det er overveiende sannsynlig at hesten ikke kunne reddes.
Rettsrådet konkluderer med at erstatningsansvar ikke foreligger fordi det er for stor usikkerhet vedrørende hvilket grunnlag veterinær X hadde for å rykke ut på et tidligere tidspunkt.