Rettsrådets uttalelse:
Saken gjelder en 16 år gammel toy puddel, tispe, vekt 5,4 kg. Eieren kontaktet den 05.07.07 veterinær for å få den årlige vaksinasjon mot rabies. Veterinær X ved R Dyreklinikk avd S foretok en klinisk undersøkelse av hunden og påviste en bilyd grad 2 på hjertet ved auskultasjon og mente også å høre at hunden hadde lungeødem. Da hunden skulle vaksineres med Nobivac DHPPi den 19.07.07, og tilstanden var uforandret, tilrådde han derfor bruk av vanndrivende legemiddel, furosemid tabletter (Furix®, 20 mg to ganger daglig, noe som tilsvarer 3,7 mg/kg 2 ganger daglig). Behandling ble igangsatt 23.07.07. Eier halverte imidlertid dosen da hun synes den var for høy.
Etter fire dager ble hunden akutt dårlig, og eieren oppsøkte i anledning dette flere dyreklinikker, R Dyreklinikk, T dyreklinikk og U Dyreklinikk der hunden døde den 28.07.07. Hunden ble obdusert på U Dyreklinikk, og det ble påvist store påleiringer på mitralklaffene og moderat lungeødem. Biopsier fra organene ble undersøkt ved PatLab/Veterinærinstituttet og ut fra disse fikk hunden følgende diagnoser: Multifokal purulent nefritt og subakutt/kronisk glomerulonefritt, subakutt og kronisk interstitiell pneumoni, og terminal sirkulasjonssvikt.
Mattilsynet, Regionkontoret for …. ønsker at Rettsrådet skal besvare følgende spørsmål
om det er noe å utsette på den faglige vurderingen som ble gjort i behandlingen
om det var klanderverdig å starte behandling med Furix
om doseringen av Furix var riktig samt doseringstidspunktets påvirkning på utfallet
om utfallet ville blitt annerledes dersom medisin ikke hadde blitt gitt
1. Etter Rettsrådets mening er det ikke noe å utsette på den faglige vurderingen. På grunn av språkproblemer kan det ha vært vanskelig å forklare eier hva som feilte hunden, og hvorfor det var nødvendig å behandle den. Vaksinasjon kan medføre bivirkninger, og det er viktig at det gjøres en klinisk undersøkelse før vaksinasjonen. Selv om hunden i yngre år ikke hadde reagert på disse vaksinene, var en grundig klinisk undersøkelse særlig indisert på grunn av hundens høye alder.
2. Ved de funn som er beskrevet i journalen, var det ikke klanderverdig å starte behandling, men veterinæren kunne ha vurdert en blodprøve for å få ytterligere opplysning om hundens helsetilstand.
3. I faglitteraturen er det er oppgitt følgende dosering for furosemid ved behandling av lungeødem som følge av hjertesykdom:
KRONISK: Dose fra 1-2 mg/kg to ganger daglig hvis svake symptomer, opp til 2 mg/kg tre ganger daglig samt også å gi spironolactone hvis symptomene er uttalte.
AKUTT/KRISE: Da gis opp til 8 mg/kg hver annen time i opp til et halvt døgn til hunden er ute av krisen, og eventuelt sammen med andre preparater – videre når hunden er stabilisert, kan det gis dosering som ved kronisk form.
Ut fra dette kan det sies at den dosering som ble rekvirert av veterinæren, ikke har vært feil.
4. Utfallet ville neppe ha blitt annerledes uten behandling. Hunden var i et terminalstadium, og det er mange eksempler på at så gamle hunder kan framtre som klinisk friske til de plutselig får massiv organsvikt.
Rettsrådet kan ikke se at veterinæren har opptrådt uaktsomt ved å igangsatte behandling av hunden.