Sak 1432
Veterinærens ansvar
Hund med autoimmun hemolytisk anemi (AIHA) – klage på veterinærbehandling
Rettsrådets uttalelse:
En welsh corgi tispe, 8 år ble undersøkt 24.12.07 av veterinær X ved R Dyreklinikk etter at den hadde vært slapp og febril (39,2 ◦C) et døgns tid og ikke ville reise seg opp eller spise om morgenen. Veterinær X undersøkte hunden klinisk, men fant ikke noen klar årsak til at hunden var slapp. Funn av misfarge på urin og avføring og påvisning av bilirubin i urinen, ble ikke videre fulgt opp da det ikke var mulighet for analyse av blodprøver ved klinikken. Veterinæren diskuterte muligheten for å få tatt blodprøve et annet sted, samt muligheten for henvisning og ga eier tilbud om å ta kontakt på telefon hvis ikke tilstanden bedret seg. Veterinæren glemte imidlertid å viderekoble klinikkens telefon slik at det ikke var mulig. Den 25.12.07 var hunden dårligere, og ifølge eier ble den undersøkt ved S Dyreklinikk og fikk diagnosen autoimmun hemolytisk anemi (AIHA). Hunden ble hospitalisert og behandlet med prednisolon, azathioprin (Imurel®) og fikk blodoverføring. Den kom seg etter ca. 7 dager.
Eieren klager på at veterinær X ikke kunne stille riktig diagnose ved første gangs konsultasjon fordi hun ikke hadde utstyr for blodprøveanalyse, og at hun derfor burde ha henvist dem til annen veterinær. Eierne hevder dette medførte at hunden ikke fikk adekvat behandling raskt nok, og at dette brakte hunden deres i en situasjon som innebar en høy risiko for fatalt utfall.
AIHA er en diagnose som kan være vanskelig å stille klinisk i initialfasen. Funnene fra urin- og avføringsprøvene kunne gi mistanke om en hemolyse, men diagnosen anemi stilles først og fremst ved hjelp av en blodprøve. Ifølge eier hadde veterinæren ved S Dyreklinikk initialt mistanke om leversykdom.
Det er uheldig at veterinæren på julaften glemte å viderekoble telefonen slik hun hadde opplyst til dyreeier. Eieren ble ved første konsultasjon orientert om at det kunne bli nødvendig å henvise hunden, og at de måtte ta kontakt med veterinær hvis hunden ble dårligere, noe de også gjorde dagen etter. Det er lite trolig at det å avvente situasjonen til neste dag har forverret prognosen vesentlig. Ved korrekt behandling slik den ble utført av S Dyreklinikk, er prognosen ved AIHA avventende til god.
Rettsrådet mener veterinær X ved å vektlegge informasjon om å ta kontakt med veterinær hvis tilstanden ikke bedret seg, noe som ble fulgt opp av eierne, har bidratt til at hundens liv ble reddet. Forsinkelsen for igangsetting av behandling på ett døgn har med overveiende sannsynlight ikke økt risikoen for fatalt utfall. Rettsrådet kan derfor ikke se at veterinæren har handlet erstatningsbetingende uaktsomt.