Saken er innsendt av Mattilsynet etter klage fra eier på veterinærbehandling av deres hund med nydannelser i huden. Mattilsynet anmoder Rettsrådet om en nærmere vurdering av saken og ber rådet uttales seg om alle forhold i saken som det finner relevant.
SAK NR. 1433: HUND MED NYDANNELSER I HUD – KLAGE PÅ VETERINÆRBEHANDLING
En bichon frisé, tispe, 14 år gammel fikk fjernet multiple nydannelser i huden den 04.07.07 hos veterinær X ved R veterinærkontor.
Veterinærens ansvar
Hund med nydannelser i hud – klage på veterinærbehandling
Rettsrådets uttalelse:
En bichon frisé, tispe, 14 år gammel fikk fjernet multiple nydannelser i huden den 04.07.07 hos veterinær X ved R veterinærkontor. Nydannelsene ble brent bort etter sedasjon og lokalanestesi. To døgn etter operasjonen fikk hunden diffuse CNS-symptomer og gikk til slutt i kramper. Hunden ble undersøkt og behandlet med beroligende og krampestillende legemidler, diazepam (Stesolid®) og fenobarbital (Fenemal®) ved S Dyreklinikk den 06.07.07. Den 24.07.07 framgår det av journalen fra S Dyreklinikk at sårene etter behandlingen begynte å lukke seg.
Rettsrådet stiller spørsmålstegn ved hvorvidt brenning av svulster med skjærende kniv i huden i et så stort omfang på en liten hund, er en mer skånsom behandlingsmetode enn ekstirpasjon og etterfølgende suturering. Lokalreaksjonene, og derved smertene, kan ved termokauterisering tenkes å være større enn hvis sårene hadde vært sydd. Sårhelingstiden er også lenger enn for suturerte sår. Hunden fikk adekvat smertebehandling innledningsvis (metadon), og fra påfølgende dag fikk den carprofen (Rimadylâ). Uansett mener Rettsrådet at hundens smerter må ha vært betydelig som resultat av brannsårene. Det framgår ikke av journalen i hvilket omfang og hvilken varighet den postoperative smertebehandlingen har hatt ut over de to første dagene.
Eier har fotografert hundens operasjonssår i tiden etter operasjonen. Disse bildene er lagt ved sakspapirene. Så vidt Rettsrådet kan bedømme, har de hatt et normalt helingsforløp for denne typen sår (brannsår).
Ut fra sakspapirene kan det synes som om eier har hatt store forventninger til hva som kan og bør gjøres med en 14 år gammel hund. Det er imidlertid divergerende opplysninger om hvorvidt eieren insisterte på operasjon eller ikke. Ut fra opplysningene fra behandlende veterinær, kan det tyde på at eier hadde et sterkt ønske om å få fjernet nydannelsene på hunden sin. Det er likevel spørsmål om veterinæren i det hele tatt skulle ha operert hunden. Når operasjonen først ble gjennomført, mener Rettsrådet at operasjonsmetoden som ble valgt, ikke var optimal.
Til tross for at operasjonsmetoden ikke var optimal, kan Rettsrådet ikke se at veterinæren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt.