SAK NR. 1438: HEST DØD ETTER PENICILLININJEKSJON

Kategori:
119
Dyr:
97
År:
2008
Referansesaker:
SAK NR. 1438: HEST DØD ETTER PENICILLININJEKSJON

Rettsrådets uttalelse:

En ett-årig varmblodstraver ble 19.06.08 operert ved klinikk R. Operasjonen forløp uten komplikasjoner. I sakspapirene som er sendt til Rettsrådet, er det vedlagt journaler for dagene 18.06 – 22.06.08. I disse journalene er det utførlig beskrevet operasjonsforløp og -resultat og postoperativ sårbehandling, mens opplysninger om legemiddelbruk mangler i journalen. Om kvelden den 22.06 får hesten det som karakteriseres som en anafylaktisk reaksjon, ca. ett minutt etter avsluttet injeksjon av prokainpenicillin intramuskulært. En erfaren dyrepleier satte injeksjonen i nakken. I obduksjonsrapporten fra patologisk seksjon ved Institutt for basalfag og akvamedisin, NVH, beskrives funn av multifokale blødninger på begge sider av nakken (etter intramuskulær injeksjon). På venstre side fantes granulært hvitt materiale (prokain-penicillin). Hesten døde av en akutt sirkulasjonssvikt uten at bakenforliggende årsak kunne påvises.

I redegjørelsen fra klinikk R står det at hesten har fått prokainpenicillin tre dager fram til den 22.06, og at rutinemessig administrasjon av 22 mg/kg IM i nakken 2 ganger daglig har blitt fulgt (25 ml Penovet vet). Injeksjonene foretas av trenet personell som har fått opplæring i injeksjonsteknikken. Det står i redegjørelsen at hesten ble injisert på høyre side av nakken mens det ble funnet penicillinrester i venstre side. I redegjørelsen fra klinikk R står det videre at prokainpenicillin rutinemessig oppbevares i kjøleskap.

Hestens eier/trener ønsker svar på følgende spørsmål:

1. Hvilke rutiner ble ivaretatt ved dødsfallet den 22/6?

Ifølge beskrivelsene fra klinikk R ble alle vanlige rutiner fulgt da den fatale injeksjonen ble foretatt den 22.06 om kvelden. Forløpet var så raskt at veterinæren som var til stede ikke rakk å administrere adrenalin før hesten ble erklært død.

2. Hva kunne vært gjort annerledes?

Ut fra de beskrivelser som foreligger i journalene og i redegjørelsen fra klinikk R kan Rettsrådet ikke se at noe spesifikt kunne vært gjort annerledes. Rutiner for injeksjonsteknikk, volum injisert og injeksjonssted er i overensstemmelse med beskrevne anbefalinger i veterinær faglitteratur. Ved flere injeksjoner er det ikke uvanlig å alternere mellom høyre og venstre side for å begrense lokalirritasjonen på injeksjonsstedet. Selv om bivirkninger, også dødelige, er kjente hos hest, må slike bivirkninger sies å være sjeldne sett i lys av det antall injeksjoner og den mengden prokainpenicillin som administreres til denne dyrearten.

3. Hvordan kunne hesten dø så fort dersom den fikk anafylaktisk sjokk?

Det raske forløpet etter injeksjonen tyder på at hesten fikk en anafylaktisk reaksjon på penicillin. Dette kan skje allerede ved den første injeksjonen, men anafylaktiske reaksjoner er vanligere ved gjentatt behandling. Anafylaktiske reaksjoner kan være svært dramatiske og dersom blodtrykksfallet er svært kraftig, kan dette forklare hvorfor hesten døde så raskt. Det faktum at hesten hadde helt hvite slimhinner da den lå i boksen indikerer at det forelå akutt sirkulasjonssvikt.

4. Oppbevaring av preparatet.

Prokainpenicillin skal oppbevares kjølig, noe som har blitt gjort i dette tilfellet.

5. Er riktig mengde injisert?

Hesten har fått ca. 22 mg/kg kroppsvekt 2 ganger daglig. Dette er i tråd med preparatomtalen i Den veterinære felleskatalogen (2006-07) og vitenskapelig litteratur for øvrig.

Det at hesten døde var en sjelden, men velkjent bivirkning av et legemiddel, og altså et hendelig uhell. Rettsrådet konkluderer med at det ikke foreligger grunn til å kritisere klinikk R for behandlingen av hesten.