SAK NR. 1440: PAPEGØYE DØD ETTER HORMONBEHANDLING

Kategori:
119
Dyr:
165
År:
2008
Referansesaker:
SAK NR. 1440: PAPEGØYE DØD ETTER HORMONBEHANDLING

Rettsrådets uttalelse:

Edelpapegøyen L ble undersøkt og behandlet av veterinær X ved R Dyreklinikk den 23.04.08. Bakgrunnen for konsultasjonen var gjentatt overdreven egglegging. Papegøyen ble undersøkt klinisk og fikk behandling med legemiddelet medroxyprogesteronacetat. En uke etter behandlingen døde papegøyen plutselig.

Eier klager til Mattilsynet og ber Mattilsynet om at følgende vurderes:

1. Valg av legemiddel
2. Om den kliniske undersøkelsen var adekvat
3. Manglende prøvetaking
4. Sammenheng mellom behandling og det faktum at fuglen døde
5. Annet valg av primærbehandling
6. Informasjon gitt til eier om behandling og ulike alternativer til denne

Mattilsynet ber om at disse punkter vurderes. I tillegg ber Mattilsynet at Rettsrådet kommenterer andre forhold i saken som det finner relevant. Til sakens dokumenter hører også uttalelser som eieren har framskaffet fra to andre veterinærer.

1. Om valg av legemiddel sies det følgende i oversettelse av veterinær faglitteratur (Manual of Psittiacine birds (2.ed) fra 2005): Behandling av kronisk overdreven egglegging inkluderer behandling av feilernæring, begynnende medisinsk eller medikamentell behandling og potensielt fjerning av egglederen og skallkjertelen (”livmoren”). Ernærings- og/eller vitamintilskudd bør gis i alle tilfelle. Behandling av fugler med kronisk egglegging med hormoner er kontroversiell, og behandlingsregimene varierer. Medroxyprogesteroninjeksjoner eller -implantater har vært benyttet for å avbryte eggleggingssyklusen. Bivirkninger kan være fedme, slapphet, polyuri, polydipsi og fettlever. Medroxyprogesteronbehandling er ifølge denne kilden kontraindisert fordi det med stor sannsynlighet utløser en fatal glukoneogenetisk krise i en fugl som allerede har utviklet fettlever.

Ut fra litteraturen framgår det at behandlingen som ble gitt i dette tilfellet, ikke var korrekt ifølge dagens anbefalinger. Det nevnes riktignok at tilstanden kan være vanskelig å behandle, men det fremgår også at medroxyprogesteron har mange bivirkninger og ikke skal gis uten forutgående undersøkelse. En slik undersøkelse skal inkludere blodprøve (Lightfoot T: Atlantic Coast Veterinary Conference 2001).

2 og 3. Eier ga tydelig informasjon om at overdreven egglegging var bakgrunnen for konsultasjonen. Det foreligger ikke opplysninger om svekket allmenntilstand. Rettsrådet forholder seg til veterinærens kommentarer om at bukpalpasjon var uten anmerkning. Ellers kan det påpekes at journalen av 23.04.08 er utilstrekkelig med hensyn til å beskrive den kliniske undersøkelsen som ble gjort. Det skal igjen bemerkes at i henhold til faglitteraturen, er blodprøvetaking for undersøkelse av ernæringstilstand og leverstatus påkrevet, hvis man velger å behandle med medroxyprogesteron ved denne tilstanden.

4. Det er vanskelig å angi sannsynlighetsovervekt for at det er en årsakssammenheng mellom behandlingen og det at fuglen døde. Fuglen viste ikke tydelige kliniske symptomer på sykdom da veterinæren undersøkte den. Imidlertid hadde den en underliggende luftveisinfeksjon, og en utvikling av denne kan ha medvirket til fuglens død. En kan likevel ikke utelukke at hormonbehandlingen har fremskyndet fuglens død

5. Som angitt i 1) beskrives det i faglitteraturen behandlingsalternativer som burde vært forsøkt i stedet for medroxyprogesteronbehandling. Rettsrådet vil bemerke at pasienten har journal fra 05.03.08, hvor det kan se ut som eiers lokale veterinær har vært inne i bildet. Dette er således delvis en henvist pasient. Dette, i tillegg til at fuglemedisin er et spesialfelt innen veterinærmedisin, burde ha initiert større aktsomhet og grundighet hos veterinær X.

6. Her blir det påstand mot påstand, og det er ikke mulig for Rettsrådet på bakgrunn av de opplysninger som foreligger skriftlig, å si noe om hvilke behandlingsalternativer eier fikk muntlig informasjon om.

Konklusjon
Rettsrådet mener at veterinæren kan kritiseres for å ha behandlet fuglen med medroxyprogestereon uten på forhånd å ha gjort en grundig klinisk undersøkelse inkludert blodprøvetaking, for å vurdere om behandlingen medførte risiko for fuglen. På grunn av fuglens underliggende luftveisinfeksjon, som ikke framkom da den ble undersøkt, er det imidlertid ikke mulig å angi sannsynlighetsovervekt for at det er en årsakssammenheng mellom hormonbehandlingen og fuglens død. Veterinæren kan derfor ikke sies å ha handlet erstatningsbetingende uaktsomt.