Referanser
Dahlberg J., Fitch G., Evans R.B., McClure S.R., Conzemius M. The evaluation of extracorporeal shockwave therapy in naturally occurring osteoarthritis of the stifle joint in dogs. Vet Comp Orthop Traumatol. 2005;18 (3):147-52.
N. Diakakis, Patsikas M.N., Dessiris A.K. Osseous Lesion of the Calcaneus Following the Use of Shock Wave Therapy in a Horse. J. Vet. Med. 2005. A 52: 481–483.
Graber SF, Danuser H, Hochreiter WW, Studer UE. A prospective randomized trial comparing 2 lithotritors for stone disintegration and induced renal trauma. J. Urol. 2003, (169):54-57.
Jaeger P., Redha F., Uhlschmid G., Hauri D. Morphological changes in canine kidneys following extra-corporeal shock wave treatment. Urol. Res 1988 16, (3) :161-166.
McAteer J.A., Evan A.P. The acute and long-term adverse effects of shock wave lithotripsy. Semin. Nephrol. 2008, Mar 28 (2): 200-213.
Schnewlin M., Lischer C. Extracorporal shock wave therapy in veterinary medicine. Schweiz. Arch. Tielheilkd. 2001, 143 (5): 227-232.
Rettsrådets uttalelse:
Bakgrunnen for henvendelsen er at DNV har brakt i erfaring at såkalt sjokkbølgeterapi i den senere tid har bredt om seg som behandlingsform ved haltheter på hest. Terapiformen krever særskilt apparatur som frembys for salg av ulike firmaer. Sjokkbølgeapparater selges til både veterinærer og lekfolk.
DNV ba Mattilsynet ”å vurdere om behandling av dyr med sjokkbølgeterapi faller inn under dyrevernlovens § 7 og/eller dyrehelsepersonellovens § 18 og 19 og om behandlingsformen derfor bare kan benyttes av veterinær. I den grad MT faller ned på en slik konklusjon ber vi om at dette snarest fastsettes i egen forskrift”.
Saken ble oversendt Seksjon for hestesjukdommer ved Norges veterinærhøgskole (NVH), og det ble gitt en uttalelse i brev av 11.09.09, undertegnet europeisk spesialist i kirurgi på hest, Diplomat ECVS Cathrine T. Fjordbakk og professor i kirurgi, Nils Ivar Dolvik (vedlegg).
Konklusjonen i brevet var:
Bruk av sjokkbølger som behandlingsform bør forbeholdes veterinærer av følgende grunner:
Sjokkbølgebehandling har en potensielt skadelig effekt på normalt senevev. Behandling uten at korrekt diagnose foreligger vil dermed kunne skade pasienten.
Feil bruk (for høy dosering) er direkte skadelig for underliggende knokkel og induserer mikrofrakturer i knokkelvevet.
Sjokkbølgebehandling har analgetisk effekt, og kan dermed misbrukes i forbindelse med løp/ konkurranser. Hestebransjen har tatt konsekvensen av dette ved å utarbeide karenstid for sjokkbølgebehandling.
Selve behandlingen er smertefull, og krever enten sedasjon av pasienten, eller lokalbedøvelse av området som skal behandles.
Rettsrådets vurdering
Rettsrådet er bedt om å uttale seg om sjokkbølgeterapi som behandlingsform til dyr.
Sjokkbølger er en metode der en appliserer sjokkbølger på spesielle steder utenpå kroppen i den hensikt å oppnå en helbredende effekt eller smertelindring. Ekstra korporal sjokkbølgeterapi (ESWT) er en relativ ny, ikke-invasiv behandling for bløtvevs- og beinskader vesentlig hos hest (N. Diakakis et al, 2005). For en utdypende forklaring henvises det til uttalelse fra Seksjon for hestesjukdommer, NVH.
Med behandling mener Rettsrådet en prosedyre som omfatter undersøkelse og diagnostikk, selve utførelsen av behandlingen, samt en oppfølging av pasienten i ettertid.
Med bakgrunn i dokumentasjonen fra Seksjon for hestesjukdommer, NVH, og DNVs henvendelse er det hovedsakelig hos hest at behandlingen er aktuell under norske forhold. Rettsrådet er imidlertid kjent med at behandlingen kan brukes til andre arter enn hest, at den har vært benyttet til hund (Dahlberg et al, 2005; og McAteer et al, 2008), samt at dokumentasjon om behandlingseffekter er innhentet fra bruk hos mennesker og eksperimentelle forsøk med gris, kaniner og rotter. Sjokkbølger er blant annet brukt som behandling hos hund, gris og mennesker for fjerning av urinstein (SWL, Shock Wave Lihtotripsy) og til behandling av skjelettlidelser, beinbrudd, tendinitter, smerte og ved nerveskader hos hest og hund (Graber et al., 2003; Schnewlin et al, 2001). Også hos disse arter kan behandlingen være effektiv ved riktig indikasjon, riktig bruk av sjokkbølgestyrke og frekvens samt korrekt etterbehandling. Imidlertid er det også reell risiko forbundet med bruk av metoden, blant annet er akutt vaskulær skade og nyretrauma og trauma til omkringliggende organer påvist hos gris og i hundenyrer etter bruk av SWL (Jaeger et al, 1988; McAteer et al., 2008).
Rettsrådet slutter seg til uttalelsen fra Seksjon for hestesjukdommer ved NVH, om sjokkbølgeterapi som behandlingsform til hest og utvider denne til også å omfatte alle relevante dyrearter.
Etter Rettsrådets vurdering krever behandling av dyr med sjokkbølger en særskilt kyndighet og vurdering som tilligger en person med veterinærmedisinsk utdanning jf dyrehelsepersonelloven § 18 om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder. Videre bør dette reguleres nærmere i forskrift, jf dyrehelsepersonelloven § 19 om særskilt tillatelse til eller forbud mot bruk av bestemte metoder etc.