Rettsrådets uttalelse:
En to år gammel engelsk springer spaniel tispe, L, fikk en hevelse over venstre øye den 04.09.09. Hunden hadde vært undersøkt én gang på forsommeren ved Smådyrklinikken R med hensyn på en hevelse over øyet. Det ble da ikke stilt noen diagnose, men hevelsen hadde ifølge eier forsvunnet etter antibiotikabehandling. Ved besøket ved klinikken den 04.09.09 ble hunden undersøkt for hevelsen over øyet på nytt, og også denne gangen ble den behandlet med antibiotika. Imidlertid ble hevelsen gradvis større i løpet av et par dager.
Eier kontaktet veterinærvakten som denne dagen (den 06.09.09) ble betjent av S Dyreklinikk. Veterinær X undersøkte hunden, og han ble enig med eier om å operere hunden dagen etter, den 07.09.09. Han diagnostiserte og fjernet da en tumor over venstre øye. Tumoren hadde en diameter på 15 cm og viste infiltrativ vekst. Etter operasjonen ble det lagt på trykkbandasje, og hunden ble behandlet med antibiotika og antiinflammatoriske/smertestillende legemidler. Histopatologisk undersøkelse av svulsten viste at det var en lavgradig ondartet mesenchymal tumor. Det ble opplyst at slike svulster sjelden metastaserer, men at de har lokal infiltrativ vekst. Veterinær X angir i operasjonsjournalen at en sekundær, kosmetisk operasjon sannsynligvis ville bli nødvendig. Etter inngrepet utviklet det seg stor hevelse i operasjonssåret, og det var mye blødning fra såret. Eier valgte derfor den 09.09.09 å kontakte T Dyreklinikk for videre oppfølging. Her fikk hunden sårbehandling, men etter en uke (14.09.09) sprakk såret opp. Det ble deretter revidert og suturert, og det ble lagt inn dren. Sårhelingen var deretter komplikasjonsfri. Hunden klarte imidlertid ikke å blunke etter inngrepet.
Eier mener at veterinær X ved S Dyreklinikk gjorde en dårlig jobb da han opererte hunden og ønsker at Det veterinærmedisinske rettsråd tar stilling til om hun har krav på erstatning.
Rettsrådet vil bemerke følgende:
Svulsten over øyet hos denne hunden var av en invasiv type, og svulsten var forholdsvis stor. Veterinær X stilte riktig diagnose basert på en grundig undersøkelse, og foretok deretter raskt et nødvendig inngrep før svulsten hadde vokst seg for stor til uten videre å kunne opereres.
I og med at svulstvevet hadde infiltrert det omliggende vev, er det vanskelig for Rettsrådet å vurdere hvordan underhuden så ut etter at svulsten var fjernet. Infiltrative svulster er utfordrende å operere fordi de griper inn i den normale oppbyggingen av vevet. Rettsrådet vil påpeke at ved en så stor sårhule som det ble etter dette inngrepet, burde det ha vært vurdert å legge inn dren. Slike sår er vanskelige å få til å hele raskt fordi det ofte blir stor hevelse i området. På grunn av væskefylningen i sårhulen, forårsaket av blødningen, vil også suturen utsettes for stor belastning. Det at såret sprakk opp, er derfor å betrakte som et hendelig uhell som veterinæren ikke kan lastes for. Videre fikk veterinær X ved et senere tidspunkt ikke muligheten til å revidere såret og vurdere videre behandling da eier valgte å bringe hunden til en annen klinikk.
Rettsrådet kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at veterinær X har handlet uaktsomt, og vilkårene for erstatning er således ikke oppfylt.
Meny