Rettsrådets uttalelse:
Saken gjelder en Welsh Mountain ponni født 2002. Eier er A, men ponnien var bortleid til B (fôrvert).
Den 21.06.09 så fôrverten at ponnien var halt på høyre bakbein. Dagen etter, den 22.06.09, så hun at den gikk stivt på begge bakbeina. Den 23.06.09 fikk den ifølge fôrverten problemer med å bevege seg. Om kvelden ringte hun veterinær X. De ble enige om at ponnien skulle få det betennelseshemmende legemiddelet Finadyne® (NSAID) om kvelden.
Dagen etter, den 24.06.09 undersøkte veterinær X ponnien. Fra hennes journal går det fram at den var tydelig forfangen, at den hadde store problemer med å bevege seg, og at symptomene var verst på bakbeina. Ponnien ble satt inn på dypstrø, og veterinæren ble enig med fôrverten om å få høvene beskåret dagen etter, noe som ble gjort den 25.06.09. Det ble lagt styrofoam-klosser under høvene etter beskjæringen. Fôrvertens egen veterinær, Y, anbefalte henne per telefon den 26.06.09 å skifte over til phenylbutazon i stedet for Finadyne®. Veterinær X leverte dette legemiddelet til fôrverten lørdag den 27.06.09.
Mandag den 29.06.09 undersøkte veterinær X ponnien sammen med en kollega, og det ble tatt røntgenbilder av høvene. Lørdag den 04.07.09 undersøkte veterinær X og en kollega hesten på nytt. Ifølge X’s journal var ponnien nå tydelig påkjent, hadde puls på 60 slag/min. og anstrengt respirasjon. Den hadde fortsatt kraftig forøket pulsasjon på frambeina, mens bakbeina var vanskelig å få undersøkt nærmere fordi hesten var urolig. Veterinær X kontaktet eier og fôrvert. Ponnien ble deretter avlivet.
Mattilsynet – Regionkontoret for R har mottatt klage på veterinær X datert 09.07.09, fra fôrverten B. Klagen gjelder oppfølging og avliving av ponnien. Mattilsynet har med henvisning til dyrehelsepersonelloven § 31 bedt Det veterinærmedisinske rettsråd om å uttale seg om saken, herunder om det foreligger brudd på dyrehelsepersonelloven §§ 13 og 23 om forsvarlig virksomhet. Mattilsynet ønsker spesielt vurdert:
Om veterinær X har opptrådt faglig forsvarlig i sine utredninger og vurderinger av ponnien, og om den behandlingen og oppfølgingen veterinæren gjorde var faglig forsvarlig.
Om beslutningen om akutt avliving av ponnien var forhastet, eller om det ville være dyrevernmessig forsvarlig å fortsette behandlingen av ponnien en stund til.
Røntgenbildene av ponnien er forelagt Rettsrådet, som har vurdert bildene. Bildene viser at ponnien har dreining av hovbeina på alle fire bein fra 7-13 grader, målt på røntgenbildene. På frambeina er det ca.1 cm såle under hovbeinsspissen, mens det på bakbeina bare er 3-4 mm tykk såle under hovbeinsspissen, noe som tyder på at hovbeinet har sunket mer på bakbeina. Det er uvanlig at forfangenheten starter på bakbeina som i dette tilfellet, og at forandringene på røntgenbildene er større her enn på frambeina.
Prognosen ved forfangenhet hos hest er avventende. Det finnes ingen kurativ behandling for forfangenhet. I akuttfasen består behandlingen av ro, smertestillende legemidler, og at hesten blir bygd opp i draktene på høvene eller står på mykt underlag. Ponnier er mer utsatt for forfangenhet enn større hester.
I foreliggende tilfelle diagnostiserte veterinær X forfangenhet hos ponnien. Hun undersøkte den ved flere anledninger, også på eget initiativ, og hun kom innom med legemidler. Hun fikk hesten røntgenundersøkt i felt og konsulterte ved to tilfelle en kollega. Hun fikk derved et faglig forsvarlig grunnlag for sine avgjørelser. Ponnien utviklet en uvanlig forfangenhet som startet i bakbeina. Det at den utviklet lidelsen på beite, har også betydning for prognosen, som i dette tilfellet var avventende til dårlig. Ponnien ble behandlet med betennelseshemmende og smertestillende legemidler og ble beskåret i høvene av en hovslager. Da veterinæren avlivet hesten, hadde ponnien hatt sykdommen i minst 13 dager (21.06 – 04.07) uten at veterinæren så synlige tegn til bedring. Ponnien var også allment påkjent og hadde smertesymptomer den dagen den ble avlivet. Etter Rettsrådets skjønn var det nødvendig å få hesten avlivet av dyrevernhensyn på dette tidspunktet.
Rettsrådet mener på bakgrunn av dette at veterinær X har behandlet ponnien faglig korrekt, og at oppfølgingen har vært faglig forsvarlig. Videre mener Rettsrådet at beslutningen om avlivning av dyrevernmessige hensyn den 04.07.09 var riktig og nødvendig.