Rettsrådets uttalelse:
Det veterinærmedisinske rettsråd har mottatt en henvendelse fra hundeeier A datert 17.02.10. Bakgrunnen for henvendelsen er et tilfelle av valpedød i 2009, og eier klager på den behandling som ble utført ved R Dyreklinikk v/ veterinær X. Onsdag den 18.03.09 fødte gordonsetter tispe ”L”, sitt første kull. Det var åtte valper i kullet. To døgn etter fødsel, den 20.03.09, oppsøkte eier veterinær fordi en valp som var mindre enn de andre i kullet, hadde tatt til seg lite næring.
Veterinær X undersøkte både valp og tispe og igangsatte behandling av valpen. Behandling inkluderte varme for å øke kroppstemperaturen, samt væske og næring intraperitonealt og peroralt. Valpen kviknet til, ga fra seg lyder og viste sugerefleks. Veterinær X vurderte etter tre timer situasjonen til å være slik at valpen kunne sendes hjem. Det ble sendt med morsmelkerstatning, og eier ble oppfordret til å la valpen die tispa. Eier fikk også med skriftlig informasjon. Veterinæren oppga sitt mobilnummer som kunne benyttes, hvis noe skjedde. Eiers sønn oppfattet situasjonen slik at veterinæren ønsket valpen hentet fordi klinikken skulle stenges for helgen.
Valpen ble dårligere igjen på vei hjem, og eiers sønn kjørte tilbake til dyreklinikken der de ble tatt imot av veterinær X. Ved ankomst var valpen død. Eier ønsket ikke valpen obdusert.
Eier klager på at veterinæren sendte valpen hjem mens den var syk, og at den ikke fikk tilstrekkelig oppfølging
I brev datert 22.05.10 klager eier også på veterinærens vurdering av tispas kliniske tilstand.
Rettsrådet vil bemerke:
Veterinærens undersøkelse og behandling slik det er beskrevet i journalen synes adekvat. Med den framgangen som ble registrert på klinikken var det riktig å la valpen komme tilbake i valpekassa.
Det er uoverensstemmelse mellom eierens oppfatning av og opplysningene i veterinærens journal om valpens kroppstemperatur da den kom inn til klinikken. Dette anses imidlertid ikke av betydning for Rettsrådets vurdering av veterinærens behandling.
Årsakene til valpedød på dette stadiet etter fødsel kan være mange, både medfødte og oppståtte tilstander. Valper som har mer enn 25 % lavere kroppsvekt enn gjennomsnittet for kullet har redusert overlevelsesmulighet, spesielt i store kull.
Det er ikke mulig for Rettsrådet å sannsynliggjøre dødsårsaken da valpen ikke ble obdusert.
Uenighet om tispas tilstand har Rettsrådet ikke tatt stilling til, da tispas tilstand ikke har hatt betydning for det at valpen døde.
Rettsrådet kan ikke se at veterinær X behandling eller oppfølging av valpen kan kritiseres i denne saken.
Videre oppfølging av saken med spørsmål valpens kroppstemperatur og oppvarming:
Rettsrådets uttalelse:
Vi viser til Deres brev av 02.12.10 der De ber om oppklaring angående valpens initiale kroppstemperatur og oppvarming. Veterinær X skrev i sin journal datert 20.03.09 at hun har målt valpens rektaltemperatur til 34,2 °C, og når De mener at hun sa til Deres sønn og B at temperaturen var 32,5 °, har Rettsrådet lagt til grunn at det var en uenighet om rektaltemperaturen. Når påstand står mot påstand, slik som her, kan Rettsrådet ikke avgjøre sannhetsgehalten i utsagnet, da Rettsrådet ikke har mulighet til vitneavhør, og er et rent rådgivende organ.
Rettsrådet vil bemerke følgende:
En nyfødt valp har normalt en kroppstemperatur på 34-35 °C ved fødsel og denne temperaturen stiger i løpet av første leveuke til ca 38 °C. En kroppstemperatur på under 34,4°C anses som hypotermi (underkjøling) og gir dårlig prognose for overlevelse for en nyfødt valp. Underkjølingen kan føre til massiv organsvikt dersom temperaturen ikke bringes opp til minst 35-36°. Det er mulig på forsvarlig måte å varme opp en valp med hypotermi med inntil 2 grader pr. time, men 1° pr. time er ansett optimalt (Casal. M. Management and critical care of the neonate. I: England G, von Heimendahl A. BSAVA Manual of Canine and Feline Reproduction and Neonatology, 2011, 2.ed. BSAVA, Gloucester, UK, s.143). Prognosen er imidlertid avventende for valper som er nedkjølte selv ved optimal oppvarmingshastighet.
Det er selvsagt ikke nok å tilføre valpen varme for å få den til å overleve. I tillegg må den tilføres væske og glukose dersom valpen ikke er i stand til å ta til seg næring på egen hånd (ved å suge tispa eller tåteflaske). Dette gjorde veterinæren både ifølge redegjørelsen og ifølge sin journal datert 20.03.09 (utskrevet 18.04.10). Hvis man greier å behandle hypotermien, hypoglykemien og dehydreringen, kan valpen ha en sjanse til å overleve, forutsatt at den da selv greier å ta til seg næring. Prognosen er imidlertid avventende til dårlig med det utgangspunkt denne valpen hadde.
Rettsrådet har ikke ytterligere kommentarer til denne saken.