SAK NR. 1486: HOPPE MED TILBAKEHOLDT ETTERBYRD

Kategori:
119
Dyr:
97
År:
2011
Referansesaker:
SAK NR. 1486: HOPPE MED TILBAKEHOLDT ETTERBYRD

Rettsrådets uttalelse:

Araberhoppa ”L”, født 1995, hadde tilbakeholdt etterbyrd fire timer etter fødsel den 04.07.09. Eierne kontaktet veterinær X som så til hoppa ca. fem timer etter at hoppa hadde født et levende normalt føll. Ifølge veterinærens nedtegnelser ble det utført en enkel allmennundersøkelse som ikke ga indikasjon på allmennsvekkelse eller sykdom, og hoppa var feberfri. Hoppa ble vasket rundt vulva, og etterbyrden ble forsøkt løsnet manuelt med behansket hånd i skjeden. All etterbyrd lot seg ikke fjerne, og den ble delt manuelt slik at de utvendige deler kunne fjernes. Det ble lagt inn to sulfa-streptocillin uteritorier, og hoppa fikk 50 ml Penovet® intramuskulært. Det ble ikke gitt véstimulerende legemiddel (oxytocin) verken før eller etter den manuelle fjerningen av etterbyrden.

Knapt en time etter veterinærbesøket ble hesten svært allment påkjent. Det ble besluttet at en annen veterinær, Y, skulle fortsette behandlingen av hoppa. Da Y kom til stedet var hoppa påkjent, svettet, hadde gråbleke slimhinner og forøket kapillærfylningstid. Hoppa stod stiv med overfladisk, hurtig respirasjon og 100 i puls. Veterinæren mistenkte indre blødninger. Hesten ble behandlet med væske og blod i.v. og flere typer antibiotika, samt betennelsesdempende legemidler. Hoppa fikk intensiv behandling fram til den 08.07 da den ble avlivet på grunn av svært forverret allmenntilstand.

Eierne av hoppa ønsker at Det veterinærmedisinske rettsråd skal vurdere om veterinær X ved sin behandling har brutt Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, særlig §§ 22 og 23.

Vurdering
Diagnosen tilbakeholdt etterbyrd hos hest kan stilles når det har gått mer enn 2-3 timer etter fødsel uten løsning av etterbyrden. I veterinærmedisinsk faglitteratur regnes administrasjon av oxytocin, eventuelt kombinert med mosjon, som førstevalg for å løsne en tilbakeholdt etterbyrd hos hoppe. Dette kan eventuelt gjentas og virker best det første døgnet etter følling. Alternativt er Burn’s teknikk, dvs. infusjon av temperert, steril løsning av saltvann (NaCl) i intakte fosterhinner, et godt alternativ til manuell løsning, da risikoen for skade på børslimhinna er minimal. Dersom dette ikke fører fram, kan manuell løsning være aktuelt. Manuell løsning øker imidlertid risikoen for børbetennelse (metritt), og det kan oppstå sårdannelser i børslimhinna dersom fosterhinna fjernes. Manuell fjerning gir også økt risiko for blødning med komplikasjoner og vrenging av børhorna med påfølgende børframfall.

I foreliggende tilfelle framgår det ingen opplysninger i veterinær X’s (paragon 003545) eller veterinær Y’s journaler (fra og med 04.07.09) som tyder på at det hadde skjedd et børframfall i dette tilfellet. Imidlertid gir opplysningene om tydelig forverret allmenntilstand kort tid etter X’s besøk en indikasjon på at komplikasjonene som oppsto kan ha en sammenheng med prosedyren med manuell fjerning av etterbyrden. Hoppa ble ikke obdusert, så det er ikke mulig for Rettsrådet å ta stilling til hva som forårsaket at hoppa måtte avlives.

Veterinær X kunne ha forsøkt behandling med oxytocin og mosjon først i stedet for straks å foreta manuell fjerning av etterbyrden. Det er etter Rettsrådets vurdering ikke feil å utføre manuell fjerning av etterbyrden etter at en eventuell førstebehandling med oxytocin og/eller saltvannsinfusjon har mislyktes, men som førstebehandling kan det medføre en større risiko for komplikasjoner. Veterinær X har således ikke gitt en optimal behandling da han unnlot å forsøke medikamentell forløsning kombinert med mosjon. Imidlertid mener Rettsrådet under tvil at hans valg av behandlingsmåte i dette tilfellet ikke er så kritikkverdig at det er et brudd på dyrehelsepersonellovens § 23 om forsvarlig virksomhet.

Rettsrådet vil for øvrig bemerke at veterinærens nedtegnelser var ufullstendige og tilfredsstiller ikke kravene i dyrehelsepersonelloven § 24 og forskrift om journal for dyrehelsepersonell.

Når det gjelder opplysningsplikt til eier etter dyrehelsepersonellovens § 22, er det divergerende opplysninger mottatt fra eier og veterinær, og Rettsrådet har ikke har grunnlag for å si at det foreligger brudd på denne paragrafen.