Rettsrådets uttalelse:
Hunden L, irsksetter hann, 2,5 år, ble tatt med til R Dyreklinikk den 11.06.10 av eier fordi den hadde symptomer på ørebetennelse og hudforandringer (eksem) under det ene øret. Den ble undersøkt av veterinær X. Hunden var urolig, og veterinæren valgte derfor å sedere hunden for å få undersøkt og renset øregangene godt nok. Han injiserte medetomidin (Domitor® vet. 0,5 ml) og metadon (0,2 ml) i nakken på hunden. Veterinæren auskulterte ikke hunden før den ble sedert.
Veterinæren forlot rommet umiddelbart etter injeksjonen for å undersøke en annen pasient og ba en dyrepleier om å se til hunden etter noen minutter. Da dyrepleieren skulle se til hunden, hadde den dilaterte pupiller, opistotonus, svak puls og dårlig respirasjon. Det ble umiddelbart forsøkt gjenoppliving med injeksjoner av adrenalin (1 ml im og intrakardialt) og atipamezol (Antisedan® vet. 0,5 ml), samt at hunden ble intubert og ventilert, og det ble gitt hjertemassasje. Behandlingen førte ikke fram, og hunden ble erklært død etter ca. 10 minutter. Veterinæren skriver i udatert redegjørelse til eier at han mener hunden fikk anafylaktisk sjokk som reaksjon på medisinene. Hunden ble ikke obdusert.
Eier spør Rettsrådet i brev datert 29.06.10 om veterinæren har gjort feil ved injeksjon av det beroligende legemiddelet. Hunden ble ikke lyttet på før injeksjonen, og det ble heller ikke spurt om hundens vekt. Han spør videre om R Dyreklinikk har noe økonomisk ansvar i forbindelse med behandlingen.
Vurdering
Hundens vekt er ikke oppgitt i journalen, men dersom den veide mellom 20-30 kg var dosen for medetomidin og metadon henholdsvis 15-25 µg/kg og 0,07-0,1 mg/kg. Dosen av metadon er innenfor det anbefalte doseringsintervall, mens medetomidin i denne kombinasjonen med metadon er dosert noe høyere enn anbefalt dose (Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisinen, 2010-2011, s. 37e). Medetomidin har kardiovaskulære bivirkninger med høyt initialt blodtrykk og bradykardi og kombinert med metadon vil en også kunne får nedsatt respirasjon og deretter hypoxemi.
Veterinæren skriver i sin redegjørelse at injeksjonen i nakken kan ha blitt satt intramuskulært og ikke subkutant, men at dette ikke har hatt betydning for utfallet. Teoretisk kan hele eller deler av injeksjonsvolumet blitt injisert intravenøst, men dette er lite sannsynlig. Det vil uansett ikke forklare at hunden døde som følge av injeksjonen. Det anses som usannsynlig at legemidlene skal ha blitt injisert epiduralt eller spinalt,
Veterinær X mener at hunden døde av anafylaktisk sjokk som følge av medisinene den fikk. Alfa-2 adrenoseptoragonister, slik som medetomidin, er ikke kjent for å gi anafylaktisk sjokk eller immunologiske reaksjoner, men opioider som metadon er beskrevet å kunne gi allergi/anafylaksi i svært sjeldne tilfeller hos mennesker. Det kan dermed ikke utelukkes at hunden fikk en anafylaktisk reaksjon.
Veterinæren mener videre at det er sannsynlig at han ikke auskulterte hunden før injeksjon. Dette burde han etter eget utsagn ha gjort. I Felleskatalogen (2010/2011) er det angitt under forsiktighetsregler i omtalen av legemiddelet Domitor® at klinisk undersøkelse alltid skal utføres før bruk av legemidler til sedasjon /og eller anestesi. Rettsrådet mener at veterinæren burde ha auskultert hunden før injeksjonen da dette inngår som en rutineundersøkelse av alle hunder der man sederer eller premedisinerer med legemidler med betydelige kardiovaskulære og respiratoriske bivirkninger slik som redegjort for i legemiddelomtalen ovenfor. Hunden var imidlertid en ung jakthund i tilsynelatende god form som hadde blitt sedert to ganger tidligere ved denne klinikken uten problemer. Hunden ble ikke obdusert, det er derfor ikke mulig å fastslå dødsårsaken.
Ut fra de foreliggende opplysningene mener Rettsrådet at veterinæren ikke har handlet uaktsomt.
Følgende tilleggsuttalelse ble oversendt eier etter at han klaget på rettsrådets uttalelse:
Rettsrådet tar Deres brev til orientering. Alle medlemmene er gjort kjent med Deres innvendinger. Rådets uttalelser er gjort etter beste skjønn med de fakta som foreligger. I de tilfelle der det er uenighet i framstillingen av hendelsesforløpet kan Rådet bare støtte seg til de opplysninger som foreligger nedtegnet i veterinærens pasientjournal. I noen tilfelle er det ikke mulig å angi hva som er årsaken til at hunden døde, slik som i dette tilfellet. Rettsrådet mener at veterinæren burde ha auskultert hunden som en rutineundersøkelse, men det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon eller grunnlag for å kunne konkludere med at veterinæren har handlet uaktsomt i den konkrete situasjonen.