Rettsrådets uttalelse:
Mattilsynet, Regionkontoret for R mottok fra hundeeier klage på veterinærbehandling av hund. Blandingshunden ”L”, tispe, 8–9 år, fikk pyometra og ble operert av veterinær X den 10.03.10. Operasjonen var opprinnelig planlagt senere, men på grunn av hundens forverrede allmenntilstand ble den flyttet fram i tid. Hundens allmenntilstand var dårlig ved ankomst til veterinæren. Veterinær X besluttet å operere hunden.
Veterinærassistenten var ikke til stede da hunden ankom klinikken og var forsinket ifølge redegjørelsen fra veterinæren. Veterinæren startet likevel med forberedelser til operasjon, og begynte å operere med eier som assistent. Eier påpekte gjentatte ganger at hunden reagerte med smerteytringer og uro under operasjonen. Etter hvert kom veterinærassistenten og bisto.
Hunden ble sedert og fikk epiduralanestesi før operasjonen. På grunn av at hunden reagerte med smerteytring, ble det etterdosert sedativa, og i tillegg ga veterinæren anestesimiddel epiduralt under operasjonen. Hunden fikk ikke væske intravenøst i forbindelse med operasjonen. Operasjonen ble gjennomført som en ovariohysterektomi med ligaturer rundt blodkarene til ovariene og cervix, og fjerning av uterus ved avkutting av uterus ved den ligerte cervix. Ifølge veterinæren blødde det en del fra karene ved cervix, og det ble satt på en pean. Peanen ble fjernet, og da det ikke ble observert blødning etter et par minutter, ble operasjonssåret lukket. Etter operasjonen ble hunden sendt hjem med eier. Etter kort tid døde hunden. Obduksjon viste at dødsårsaken var forblødning fra en cervixarterie som ikke var blitt ligert.
Kommunikasjonen mellom eier og veterinær under operasjonen og i ettertid synes å ha vært preget av uenighet. Rettsrådet kan ikke ta stilling til disse uoverensstemmelsene og velger å ikke gå inn på dette forholdet.
Rådet vil bemerke at i forliggende tilfelle dreide det seg ikke om en hasteoperasjon selv om hundens allmenntilstand var dårlig ved ankomst. Derfor var det ikke faglig forsvarlig å sette i gang operasjonen før veterinærassistenten var ankommet, særlig da det forelå avtale om at vedkommende skulle komme for å bistå veterinæren.
Hunden ble ifølge journalen sedert med legemiddelet medetomidin (Domitor(R)). Deretter ble det satt en epiduralanestesi som ikke hadde tilstrekkelig klinisk effekt. Da hunden reagerte med smerteytring, ble det etterdosert med medetomidin og med lidokain epiduralt. Det er uenighet mellom eier og veterinær om hunden viste smerteytringer etter dette. Rettsrådet kan derfor ikke ta stilling til om veterinærens prosedyre når det gjelder anestesien har medført unødige påkjenninger og belastninger jf dyrevelferdsloven § 3 og 9. Det kan likevel synes som om at veterinæren ikke i tilstrekkelig grad har forsikret seg om anestesiens kvalitet og effekt før inngrepet startet og under inngrepet.
Videre mente veterinæren at hunden var svært påkjent og hadde lavt blodtrykk før operasjonen. Hunden fikk ikke væske intravenøst verken før eller under operasjonen. I veterinærens journal begrunnes dette med hundens ”lungesituasjon” og at det ikke var lege artis med væsketerapi i dette tilfellet. Ut fra hundens allmenntilstand og at den skulle gjennomgå et bukinngrep mener Rettsrådet at intravenøs væsketerapi skulle ha vært administrert.
Rettsrådet vil også påpeke at det sterkt kritikkverdig å lukke et operasjonssår i buken før alle større blodkar i krøs og cervix er tilstrekkelig underbundet. Det er ikke tilstrekkelig å stoppe blødninger fra større kar bare med en pean.
Det er alltid en viss risiko ved en pyometraoperasjon fordi pasienten oftest er påkjent. Desto viktigere er det å utføre en faglig forsvarlig operasjon. Obduksjonsresultatet viser en klar årsakssammenheng mellom manglende kontroll av blødning fra operasjonsstedet og dødsårsaken.
Etter Rådets mening har veterinær X i foreliggende sak brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.
************
Mattilsynet anmodet rettsrådet, på bakgrunn av nytt brev fra veterinæren med nærmere redegjørelse for saken, om å vurdere saken på nytt.
Rettsrådets uttalelse:
Veterinæren skriver følgende i sin redegjørelse om operasjonsforløpet:
Etter at jeg hadde skåret over livmorhalsen etter avbinding oppstår det blødning i den avskårede delen av livmorhalsen som var avbundet med en stor klemme. Denne blødningen stoppes med en ny pjang for å unngå for mye blodsøl fra livmoren.
Rådets hovedankepunkt mot veterinæren var således at han tok livmoren ut uten å underbinde tilstrekkelig de viktige kar i krøs og cervix før operasjonssåret ble lukket. Dette var hovedgrunnlaget for uaktsomhetspåstanden i siste avsnitt. Ved ny gjennomgang av saken ser Rådet at det kan ha misforstått beskrivelsen (i kursiv) ovenfor da Rådet uttalte: Det er ikke tilstrekkelig å stoppe blødninger fra større kar bare med en pean. Veterinæren skriver i redegjørelsen at det oppstod blødning fra den ”avskårede delen av livmorhalsen som var avbundet med en stor klemme, og at denne ble stanset ved påsetting av en ny pean.
Imidlertid ble det i obduksjonsrapporten fra veterinærinstituttet påpekt: Ligaturen på uterusstumpen var på plass. Høyre gren av arteria uterina var innenfor ligaturen mens venstre gren lå utenfor. Ligaturene på ovariene lå på plass.
Diagnosene som ble angitt i rapporten, var blant annet forblødning til bukhulen og mangelfull uterusligatur. Obduksjonsresultatet viser således en klar årsakssammenheng mellom manglende kontroll av blødning fra operasjonsstedet og dødsårsaken. Rettsrådet finner det overveiende sannsynlig at ligaturen ble satt på en slik måte at den venstre gren av uterusarterien i den gjenværende del av cervix ikke ble underbundet (herunder mangelfull eller utilstrekkelig), og at dette må betraktes som en operasjonsteknisk feil. Rettsrådet beklager at det har uttrykt seg upresist i formuleringen som lå til grunn for konklusjonen i sin forrige uttalelse.
Rettsrådet opprettholder derfor konklusjonen i uttalelsen av 23.09.10.