Rettsrådets uttalelse:
Mattilsynet, regionkontoret for R, mottok en klage på en veterinær angående fødselshjelp hos hund. Rettsrådet er bedt om en vurdering av fødselshjelpen som ble gitt.
Pomeranian tispe, L, f. 2004, kom i fødsel 21.07.10 etter en normalt forløpende drektighet. Tispa hadde tidligere født et kull valper uten problemer. Eier opplyste at fosterblære kom til syne i fødselsåpningen ca kl.18.30, men at hunden da ikke hadde synlige veer. En time og 20 minutter senere, ca. kl. 19.50, ble S Dyreklinikk kontaktet, og vakthavende veterinær, X, ba eier komme med hunden. Hund og eier ankom klinikken ca kl 20.15, og hunden ble undersøkt få minutter etter. Ifølge veterinærens redegjørelse datert 17.08.10 viste undersøkelsen at tispa var rolig og virket allment kvikk. Det var to fosterblærer synlig i kjønnsåpningen og livmorhalsen var oppblokket. Hunden fikk 0,05 ml subkutant av det vestimulerende legemiddelet oxytocin, og eier fikk beskjed om å lufte hunden. Siden sprøyten ikke umiddelbart resulterte i veer, ble det tatt et røntgenbilde. På røntgenbildet ble det påvist to valper, begge lå i øvre baklengs lengdeleie og med underslåtte bakben mot bekkeninngangen.
Det ble deretter gjort klart til keisersnitt, men ca kl 21.30, tre timer etter at fosterhinnene først kom til syne i fødselsåpningen, og vel en time etter at hund og eier kom inn til klinikken, kom fosterdeler til syne i kjønnsåpningen. Valpen ble trukket ut manuelt, og tispa skrek i det valpen kom ut gjennom bekkenet. Valpen levde, men var svak og døde til tross for forsøk på gjenoppliving. Neste valp ble også forløst manuelt etter oxytocininjeksjon, men var dødfødt. Veterinæren presiserer i sin redegjørelse at det ikke ble brukt fødselstang under forløsningen.
Rettsrådet vil bemerke:
Vesvekkelse er en komplikasjon til fødsel som kan skje dersom det foreligger en svak eller dødfødt valp. Det er usikkert om årsaken til manglende veer skyldes at den første valpen var svak og hadde lite egenbevegelse, eller om fødselen kan ha pågått i noe tid uten at eier oppdaget at utdrivningsfasen av fødselen var i gang. Tidsforløpet av fødselen på klinikken var noe langt, men det var ikke grunnlag for keisersnitt i løpet av den drøye timen det gikk fra ankomst på klinikken til første valp kom til syne. Det var faglig korrekt at veterinæren først forsøkte å få fødselen i gang ved hjelp av oxytocin før keisersnitt ble vurdert, siden livmorhalsen var oppblokket. Det var videre faglig korrekt av veterinæren å bidra til naturlig forløsning da første valp kom til syne i fødselsveien. Smerteytring hos tispa er ikke uvanlig verken ved naturlig fødsel eller i forbindelse med manuell fødselshjelp. Ut ifra en total vurdering mener Rettsrådet at sjansen for levende valper ikke ville vært større om keisersnitt hadde vært igangsatt umiddelbart, på det tidspunkt første valp kom til syne, eller etter at den første valpen var forløst.
Rettsrådet mener derfor at veterinæren ikke har handlet uaktsomt.