Rettsrådets uttalelse:
På bakgrunn av eiers erstatningskrav har daglig leder X ved Dyreklinikk R, , anmodet Rettsrådet om en uttalelse om hvorvidt klinikken kan klandres for sin behandling av denne pasienten.
Hunden ble bragt inn til klinikken den 08.04.10 pga illeluktende blødninger fra skjeden ca. 13 dager før forventet fødsel. Ved røntgen ble det påvist fire fostre, mens ultralyd avdekket hjerteaktivitet på tre av de fire fostrene. I veterinær Xs journal av 08.04 og i hans redegjørelse av 30.09.10 går det fram at det var vanskelig å skille alle fire fostrene fra hverandre ved undersøkelsen. Det forelå derfor ingen konklusjon med hensyn til den fjerde valpens tilstand. Tispas allmenntilstand var upåvirket, og den ble sendt hjem til observasjon. Morkakeløsning ble antatt å være årsaken til blødningen, og på grunn av unormal lukt fra utflodet, ble tispa behandlet med antibiotika.
Senere samme dag oppsøkte eier klinikken igjen, da hunden begynte å pese mer. Den var fortsatt lite påkjent ifølge veterinærens journal, men det var kliniske tegn på abort. Veterinæren som undersøkte hunden, Y, valgte å se an situasjonen videre, og sendte hunden hjem etter undersøkelsen. Ifølge Advokatfirmaet As brev av 06.07.10 hadde undersøkende veterinær uttalt at keisersnitt burde skje umiddelbart. I redegjørelsen fra daglig leder X anføres det at veterinæren hadde rådført seg med ham, samt en annen kollega med erfaring innen fagfeltet, og at konklusjonen ble at keisersnitt ikke var indisert.
I løpet av natten til 09.04 aborterte hunden tre døde fostre. Underveis hadde eier jevnlig kontakt med veterinær ved vaktklinikk (Dyreklinikken S) som også valgte å se tiden an. På morgenen oppsøkte eier vaktklinikken, som konkluderte med at det fjerde fosteret da måtte forløses operativt. Eier ønsket at dette skulle skje ved Dyreklinikk R. Hunden ble brakt inn til klinikk R kl. 09.30, og var ferdig operert kl. 13.50. Under inngrepet ble det påvist en skade i uterus med lekkasje av fostervæske til buk. Veterinær Z valgte å fjerne uterus i sin helhet. Tispa restituerte uten komplikasjoner etter operasjonen.
Eier mener at tispa kunne ha vært benyttet til videre avl hvis det hadde vært foretatt et inngrep på et tidligere stadium i abortforløpet. Primært påstås at inngrepet skulle skjedd ved første konsultasjon den 08.04, men også at tidsforløpet fra ankomst til klinikken 09.04 til operasjon, var for langt.
Rettsrådet vil bemerke følgende:
Fødsel på dag 50 som i dette tilfellet, gir ikke mulighet for levedyktige fostre og er dermed å regne som en spontan abort. Det var indikasjon på morkakeløsning og abort ved første undersøkelse på klinikken den 08.04. Hundens allmenntilstand var god, og det var derfor riktig å gi medisinsk behandling og innta en avventende holdning. Ved neste konsultasjon noen timer senere var det fortsatt riktig å se an situasjonen. Det er svært vanskelig å stanse en pågående abort, og da tispa ikke var allment påkjent, var det forsvarlig å vente for å se om fostrene kunne komme ut på naturlig måte.
Årsaken til abort kan være at det foreligger en sykdomstilstand i livmoren, og/eller døde valper. Keisersnitt foretatt om morgenen den 08.04 kunne ikke ha reddet fostrene. Det er også usikkert om keisersnitt foretatt 08.04 ville ha kunnet bevare hundens reproduksjonsevne Dette fordi det allerede den 08.04 forelå illeluktende utflod fra skjeden, noe som tydet på infeksjon i kjønnsveiene. Skaden i livmora med lekkasje har antakelig sammenheng med at infeksjonen har svekket livmorveggen. Det er uvisst om utfallet hadde blitt et annet om hunden var blitt operert den 08.04.
Ved fødselsproblemer er det først og fremst hensynet til mordyret som teller, dernest muligheten for å kunne få levende valper. Hensynet til mordyret ga ikke grunnlag for inngrep den 08.04, men da det etter aborten var overveiende sannsynlig at det var et foster eller fosterdeler igjen i en infisert livmor, handlet veterinæren faglig korrekt ved å fjerne livmoren operativt den 09.04.10.
Rettsrådet mener således at veterinærene ved Dyreklinikk R har handlet faglig forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 og således ikke har opptrådt