SAK NR. 1496: HUND – PORTOSYSTEMISK SHUNT. SPØRSMÅL OM FORSVARLIG VIRKSOMHET OG JOURNALFORSKRIFTEN

Kategori:
245
Dyr:
115
År:
2011
Referansesaker:
SAK NR. 1496: HUND - PORTOSYSTEMISK SHUNT. SPØRSMÅL OM FORSVARLIG VIRKSOMHET OG JOURNALFORSKRIFTEN

Rettsrådets uttalelse:

Mattilsynet, regionkontoret for R, har mottatt klage på veterinær i forbindelse med behandling av hund. Rettsrådet bes om å vurdere om bestemmelsene i dyrehelsepersonelloven §§ 12, 22 og 24 fjerde og femte ledd, jf journalforskriften §§ 7 og 10, er overtrådt. Videre bes Rettsrådet vurdere om veterinæren har utøvet forsvarlig virksomhet etter dyrehelsepersonelloven § 13 annet ledd, jf § 23.

Sakens bakgrunn
Dvergschnauzer tispe ”L”, f.15.03.08, var urolig og rastløs dagen før og natt til 19.11.09. Hunden hadde ingen appetitt og viste unormal atferd ved vedvarende kløing på hals og hode/ører. Den hadde et epileptisk anfall med kraftige rykninger i hele kroppen som pågikk ca. to minutter. Hunden falt deretter i koma, og våknet 3,5 timer senere med låsning i kjeven og ute av stand til å reise seg. Dagen etter gikk hunden i ring og sjanglet. Eierne kontaktet da sin faste veterinær Y ved S dyreklinikk. Det var mistanke om at hunden hadde hepatisk portosystemisk shunt, og Y henviste pasienten for videre utredning til veterinær X ved T Dyreklinikk.

Veterinær X undersøkte hunden den 24.11.09, og foretok en CT scanning av kraniale del av hundens buk. Han opplyste at han ønsket å få en vurdering av bildene av en spesialist i USA, og eier oppfattet det slik at det kunne ta en ukes tid før sikker diagnose kunne foreligge. Den 25.11.09 informerte veterinær Y eier om at blodprøvene han tok av hunden 23.11.09 indikerte portosystemisk shunt, men at en burde avvente vurdering av CT-undersøkelsen fra spesialisten.

I perioden fra 01.12.09 – 15.12.09 kontaktet både eier og Y veterinær X flere ganger pr e-post og telefon. Ifølge eiers redegjørelse kunne ikke X si når spesialistens vurdering av CT-undersøkelsen ville foreligge. X opplyste også om dataproblemer ved klinikken. I e-post av 07.12.09 skrev X til Y at han hadde valgt å kontakte veterinær Z, spesialist ved Norges veterinærhøgskole, fordi uttalelsen fra USA lot vente på seg. Ifølge X’s redegjørelse datert 03.03.10 kontaktet han henvisende veterinær Y 09.12.09 og informerte om spesialistens funn og diagnose. Den 15.12.09 oversendte X de etterspurte CT-bildene til Y. Ifølge eiers redegjørelse kontaktet Y veterinær Z den 15.12.09 og ba om at skriftlig uttalelse skulle sendes til ham. I uttalelsen datert 16.12.09 skrev veterinær Z at prognosen var noe avventende for å gi hunden normal leverfunksjon ved kirurgisk inngrep.

Hunden ble avlivet av veterinær Y den 18.12.09.

Med hjemmel i dyrehelsepersonelloven § 24 fjerde ledd krevde Mattilsynet i brev av 19.02.10 og 22.04.10 å få utlevert journal og bilder fra X. Det ble i en e-post besvart at dette ble sendt til Mattilsynet den 26.05.10. Mattilsynet mottok ikke den etterspurte dokumentasjonen, og purret på utleveringen i brev 08.07.10 og 26.07.10. De etterspurte dokumentene var ikke vedlagt saksmappen da Rettsrådet mottok saken til behandling fra Mattilsynet i brev av 08.11.10.

 

Rettsrådets vurdering:

1) Dyrehelsepersonelloven § 13 annet ledd, jf § 23 (om forsvarlig virksomhet)

Portosystemisk shunt (PSS) kan være medfødt eller ervervet. Medfødt shunt skyldes misdannelse i blodkarsystemet. Symptomene utvikler seg gradvis, og kan variere avhengig av alvorlighetsgraden av misdannelsen. I noen tilfelle kan misdannelsen opereres, men dette er ikke alltid mulig. Operasjonsmuligheter må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Diettfôring er også indisert, både før og etter en eventuell operasjon. Det er ikke holdepunkter for at PSS i seg selv er spesielt smertefullt, men symptomene, som først og fremst ses etter fôring, kan fremstå som dramatiske for eieren.

Det gikk ca 3 uker fra CT-bildene ble tatt til det forelå en skriftlig ekspertuttalelse. Etter Rettsrådets vurdering må dette anses som innen rimelig tid, særlig sett i lys av at tilstanden ikke var akutt der umiddelbar operasjon var indisert, og at PSS ikke anses som en smertefull tilstand. Rettsrådet kan således ikke se at det foreligger brudd på dyrehelsepersonelloven § 23.

For øvrig vil rådet bemerke at ettersom symptomene utvikler seg gradvis, har ikke tidsaspektet hatt noe å si for hundens helsetilstand og sakens endelige utfall.

2) Dyrehelsepersonelloven § 12 (om dyrehelsepersonells plikter)
Rettsrådet er også bedt om å vurdere hvorvidt det foreligger brudd på dyrehelsepersonelloven § 12 (om dyrehelsepersonells plikter). Rettsrådet kan imidlertid ikke se at det er forhold i saken som er relevant å vurdere opp mot denne bestemmelsen.

3) Dyrehelsepersonelloven § 22 (opplysninger til dyreeier)
Rettsrådet legger til grunn at det var kommunikasjon mellom veterinær X, dyreeier og veterinær Y i tiden fra CT-scanningen og til uttalelsen fra Z forelå skriftlig. Det ble også gitt informasjon om den preliminære uttalelsen fra Z.

Sett i lys av dette kan ikke Rettsrådet se at veterinær X har brutt opplysningsplikten i dyrehelsepersonelloven § 22.

4) Dyrehelsepersonelloven § 24 fjerde og femte ledd (om ordnede opptegnelser, meldinger, rapporter og innsyn i journal), jf journalforskriften §§ 7 og 10.
Etter dyrehelsepersonelloven § 24 fjerde ledd andre punktum har en veterinær plikt til å utlevere journal, bilder og andre dokumenter som kreves av tilsynsmyndighetene.

Mattilsynet har fremsatt gjentatte krav om utlevering av bilder, sykehistorie og faktura, men de etterspurte dokumenter er ikke mottatt.

Rettsrådet er av den oppfatning at det er X som bærer bevisbyrden for at dokumentene faktisk er sendt, slik det hevdes. Når Mattilsynet opplyser at dokumentene ikke er mottatt og purrer på dokumentasjonen, plikter han å sende dokumentene på nytt, alternativt fremskaffe dokumentasjon på at journal og bilder faktisk er oversendt.

Rettsrådet mener veterinær X med dette har brutt dyrehelsepersonelloven § 24 fjerde ledd andre punktum. Rettsrådet anser ovennevnte som et alvorlig pliktbrudd.

Etter dyrehelsepersonelloven § 24 femte ledd andre punktum har en veterinær plikt til å låne ut eller utlevere journal med vedlegg til en annen dyreklinikk eller annet dyrehelsepersonell når dette anses nødvendig for videre behandling av pasient.

Rettsrådet legger til grunn at det gikk en uke fra Y første gang anmodet om utlevering av bildene 07.12.09, til disse ble oversendt den 15.12.09. Det fremgår av X’s redegjørelse at han kontaktet Y 09.12.09 og informerte om spesialistens funn og diagnose.

På denne bakgrunn kan ikke Rettsrådet se at veterinær X har brutt dyrehelsepersonelloven § 24 femte ledd andre punktum.