Siberian Husky, ”L” f.15.11.09, ble undersøkt ved klinikken den 25.08.10 pga en skade som oppstod da hunden var i løpegård dagen i forveien. Hunden var halt på venstre forbein, og det var mistanke om brudd. Veterinærene Y og X undersøkte hunden og konstaterte brudd på distale del av radius og ulna. Pasienten ble satt opp til operasjon neste dag.
På grunn av hundens unge alder, med fortsatt vekst, og bruddets lokalisasjon, ble det framskaffet en spesiell T-plate til bruk for fiksering av bruddet. Operasjonen forløp uten komplikasjoner, og hunden ble sendt hjem samme dag. Påfølgende dag ble det foretatt bandasjeskift, og konstatert mindre mengder sårvæske i bandasjen. Ved kontroll etter ytterligere tre dager, gikk hunden litt på beinet, og det ble foretatt nytt bandasjeskift. Ved kontroll og stingfjerning ca. 10 dager postoperativt belastet hunden fremdeles foten lite. Det ble, ifølge journalen, anmerket at beinet hadde noe hevelse i operasjonsområdet, men uten at det ble påvist ømhet ved palpasjon. Den 20.09.10 oppsøkte eierne veterinær X på nytt, da de var bekymret over en skjevhet i beinet. Veterinæren angir i sin journal ca. 10-15 grader utad rotasjon, og konstaterte røntgenologisk at en av skruene i proksimale del av platen var løsnet. Det er imidlertid ikke bemerket halthet på dette tidspunkt. Veterinæren anbefalte kontroll om fire uker for å se om skjevheten hadde bedret seg, samt vurdere behovet for en eventuell korrigerende operasjon.
Eier valgte etter dette å oppsøke Dyreklinikk S for å få en uttalelse om tilstanden, og hunden ble reoperert ved S den 01.10.10, 10 dager etter siste konsultasjon ved Dyreklinikk R. Kontroll av beinet ved S fem uker etter denne operasjonen viste at resultatet ble vellykket både mht bruddet og beinets stilling.
Rettsrådet vil bemerke:
Hunden ble operert ved osteosyntese ved bruk av T-plate (DCP). Denne platetypen ble valgt for å unngå å komme i konflikt med vekstlinjen. Det er nedfelt i journalen at vekstlinjen ser ut til å være lukket. Rettsrådet kan ut fra det innsendte røntgenbilde bekrefte dette.
Rettsrådet mener at det kan påpekes svakheter ved selve operasjonen. Platen som ble valgt, er for kort, og er ut fra røntgenbildet plassert slik at skruehull ligger over bruddlinjen. Dette er uheldig fordi platen er svakere der hvor skruehullet uten skrue er plassert. En av de nederste skruene ser ut til ikke å ha god kontakt i radius, og det er ikke oppnådd kompresjon på bruddstedet. I slike tilfeller kan det oppstå bevegelse på bruddstedet og krefter som utløser ”skruevandring”. Dette ble registrert ved røntgenkontroll den 20.09.10.
En svakhet i oppfølgingen er at det ikke ble reagert på at hunden for det meste ikke belastet beinet 10 dager etter operasjonen. Riktig utført osteosyntese har den fordelen at dyrene raskt belaster foten til det beste for ledd og muskulatur. Da hunden var inne til kontroll 20.09, og det ble konstatert et den ene skruen var vesentlig ute av sin opprinnelige posisjon, mener Rettsrådet at det var uaktsomt å se situasjonen an i så lenge som fire uker. Det ble anbefalt å vente i fire uker i håp om at akseavviket kunne rette seg av seg selv. Dette er svært lite sannsynlig da implantatet var løst og bare virket irriterende. Dislokasjonen av skruen og hundens kliniske tilstand tilsa derfor at hunden burde ha vært reoperert så snart som mulig etter den 20.09.10.
Rettsrådet mener at veterinær X har opptrådt uaktsomt da han ikke sørget for at hunden ble reoperert kort tid etter konsultasjonen den 20.09.10.