Den ble behandlet med væske intravenøst, antibiotika og antiinflammatorisk legemiddel (NSAID). Den ble bedre og hadde normal matlyst den 28.-29.06. Den 08.07. fikk hoppa akutt mastitt. Høyre jurkjertel var affisert, og kroppstemperaturen var 41,0 °C. Kjertelen var vanskelig å tømme, men dette ble noe lettere etter injeksjon av oxytocin. Hoppa ble videre behandlet systemisk med antibiotika og NSAID, samt med antibiotika lokalt i den affiserte kjertelen. Dagen etter hadde hesten fremdeles feber, og huden over høyre jurkjertel var nå kald, og litt sekret kunne melkes ut etter oxytocinbehandling. På dette tidspunktet kunne ikke veterinær X skaffe mer oxytocin fra de lokale apotekene, og Klinikk R, ble derfor kontaktet.
Ved Klinikk R ble det gjort et unntak av vakthavende veterinær, Y, slik at det reseptpliktige legemiddelet oxytocin ble utlevert til behandling av hesten som ikke var pasient ved hesteklinikken. Legemiddelet ble overlevert av en dyrepleier til oppdretter av hesten. Veterinær X instruerte oppdretter i bruken av oxytocin, og understreket at juret måtte tømmes flere ganger daglig. Oppdretter fikk utlevert oxytocin, som det senere viste seg hadde overskredet anbefalt holdbarhetstid. Utløpsdatoen var angitt til juni 2002.
Mastitten utviklet seg til en alvorlig gangrenøs mastitt (koldbrann) som ytre sett omfattet hele juret, og hoppa hadde kraftig ødem i området. Hoppa ble gradvis dårligere utover kvelden den 09.07. og ble avlivet av dyrevernmessige hensyn den 10.07.10.
Rettsrådets vurdering
Det er uforsvarlig å benytte i sin praksis og levere ut legemidler med utløpt holdbarhetsdato. I dette tilfelle var utløpsdatoen overskredet med åtte år. I verste fall kan slike legemidler ha alvorlige bivirkninger, og ofte vil legemiddelet ikke ha den forventede effekt. Når det gjelder hormonpreparatet oxytocin, er det overveiende sannsynlig at legemiddelet ikke hadde effekt på grunn av den langt overskredne holdbarhetsdatoen. Det er særlig kritikkverdig at Klinikk R ikke har gode nok rutiner for overvåkning og utskifting av legemidler. Klinikk R har beklaget dette og har siden gjennomgått sine rutiner for medisinovervåkning.
Når det gjelder sammenhengen mellom eventuell manglende virkning av legemiddelet oxytocin på grunn av utløpt holdbarhetsdato og betydningen for utfallet, har Rådet følgende bemerkninger:
På det tidspunktet hesteeieren fikk oxytocin fra Klinikk R var jurkjertelen allerede kald, og det var vanskelig å tømme den. På dette tidspunktet var det altså utviklet en gangrenøs mastitt med betydelige vevsskader i kjertelen. Oxytocin vil ha ingen eller minimal effekt i et slikt vev, siden dette hormonet utøver sin effekt på intakt glatt muskulatur som så trekker seg sammen og bidrar til å presse sekretet ut av kjertelen. Dersom vevet er svært betent eller ødelagt, vil altså ikke dette hormonet kunne utøve sin effekt.
Det var uforsvarlig at Klinkk R utleverte et legemiddel som hadde gått ut på dato. I dette tilfellet har det imidlertid ikke hatt betydning for utfallet, da de patologiske forandringene i jurkjertelen på det aktuelle tidspunktet var så store at oxytocin injeksjoner ikke ville hatt noen terapeutisk verdi.
Rettsrådets konklusjon
Det er ikke årsakssammenheng mellom utleveringen av legemiddel med utgått holdbarhetsdato og utfallet av behandlingen.